Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europeisk vind i seilene

Pessimismen fra i fjor var byttet ut med optimisme i Europakommisjonens president Jean-Claude Junckers årlige State of the Union-tale til Europaparlamentet forrige uke.

Optimisme: Det var optimisme i EU-president Jean-Claude Junckers tale til Europaparlamentet 13. september, skriver Ingebjørg Harto. Foto: Jean Francois Badias / AP / NTB scanpix

EU feiret sin 60-årsdag i en periode med økonomisk vekst og redusert arbeidsledighet, og det indre marked leverer basert på frihet, likhet og rettssikkerhet.

Medvinden skal utnyttes til å styrke Europa. Et vindu av muligheter har åpnet seg – også for norske aktører og politikere til å delta i seilasen gjennom en styrket og aktiv europapolitikk.

• Les også: Juncker utfordrer med ny visjon for EU

For et år siden var den tilsvarende talen preget av nedstemthet. Det var mørke skyer på den europeiske himmel etter brexit-avstemningen i Storbritannia. I en tid hvor de største samfunnsutfordringene – som klima-trusselen og migrasjonsbølger – krever felles initiativ og overnasjonale løsninger, så Juncker med uro fram mot valg i Østerrike, Nederland og ikke minst Frankrike.

Der var populister med en antieuropeisk og nasjonalistisk agenda på fremmarsj. Arbeidsledigheten var fortsatt høy, og den økonomiske veksten i Europe fortsatt lav.

13. september i år var tonen en annen – med god grunn. Ikke bare har det ene etter det andre av de «utsatte» landene, i langt større grad enn fryktet, sluttet opp om politikere som ønsker å delta i det europeiske fellesskapet. Den økonomiske veksten har også skutt fart, og migrasjonsutfordringene håndteres bedre og mer i fellesskap enn for et år siden.

Og oppslutningen om Europa og de verdiene man står for – like rettigheter for alle, sosial utjevning, forutsigbarhet og rettsstatenes prinsipper – har økt betraktelig. Det er derfor god grunn for Juncker til å si at EU har vind i seilene.

• Les også: EU-kommisær lei matskandaler og innkaller til ministermøte

Som EØS-medlem har vi all mulig grunn til å håpe at man lykkes i å løfte veksten i Europa videre."

Annonse

For Norge, norske politikere og norsk næringsliv er dette også svært positive signaler. EU er fortsatt – selv etter at Storbritannia forlater unionen – vårt langt største eksportmarked. Når økonomien går godt i vårt største marked, eksporterer norske bedrifter mer. Ikke bare varer, men også tjenester fra bedrifter som holder til langs kyst og i bygder over hele landet.

Selv om det også i Norge går bedre i de områder som ble rammet hardest av oljeprisfallet, er dette gode nyheter for mang bedrifter og arbeidstakere ikke minst langs kysten

Junckers tale lanserte også prioriteringer og visjoner for hvordan EU bør utvikles fram til 2025, og et veikart på 10 punkter, som skal gjøre EU til en mer forent, sterkere og mer demokratisk union. Her var og er første prioritet å øke antall jobber, styrke veksten og bidra til flere investeringer.

• Les også: Britisk brexitminister: Norsk modell kan bli aktuell for Storbritannia

For å sikre videre verdiskaping og arbeidsplasser fremover i en global konkurransesituasjon for Europa, foreslås blant annet en moderne industripolitikk som skal videreutvikle og styrke en innovativ, moderne og konkurransekraftig industri i en digital verden, bidra til et grønt skifte og svare opp FNs bærekraftsmål. Intet mindre!

Det er med andre ord ingenting i veien med ambisjonene i Brussel. Som EØS-medlem har vi all mulig grunn til å håpe at man lykkes i å løfte veksten i Europa videre og fortsette utviklingen av det indre marked slik at bedrifter fra alle EU/EØS-land kan delta i konkurransen på like vilkår.

Men – hvordan EU griper an dette er ikke uten betydning for norske interesser, som det kun er norske aktører som har et ansvar for å følge opp. Det er fortsatt all grunn for regjeringen til å ha en aktiv europapolitikk. EU har vind i seilene. For norsk næringsliv er det avgjørende at norske myndigheter er aktivt med på seilasen, slik at ikke bedriftene må navigere etter andre kompass enn konkurrentene og risikere å bli akterutseilt.

Neste artikkel

Marit Berger Røsland møter krevende EU-saker