Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europas regioner i fokus

Det er lite fokus på at endringer i EUs regionale støtteordninger på sikt kan få konsekvenser for den politikken som utøves i Norge.

Samhørighet: Presidenten i EUs regionkomité Karl-Heinz Lambertz er bekymret for at EUs samhørigheitspolitikk skal endres. Foto: EU / Lukasz Kobu

Startskuddet for årets European Week of Regions and Cities (EWRC) går 9. oktober. Med sine rundt fem tusen deltakere er arrangementet ett av de største som finner sted i Brussel.

Her handler det både om EU og om regional utvikling samtidig. En rekke konferanser og seminar setter sentrale tema på agendaen, og mange av dem er i regi av regioner som har gått sammen om emner av felles interesse. De norske regionkontorene i Brussel har gjort dette med europeiske partnerregioner i en årrekke.

Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt sin årlige State of the Union tale 13. september. Gjennomgangstemaet var at EU har fått ny vind i seilene. I talen kom han inn på mange av de samme temaene som har vært aktuelle i årets norske valgkamp, som for eksempel migrasjon, klimaendringer, sikkerhet, vekst, handel og sysselsetting.

Regionene var ikke hovedtemaet, men Juncker pekte på at regionene i EU har fått flere muligheter til selv å avgjøre saker som angår dem. Han sa også at han ønsker at regionalt og lokalt nivå involveres sterkere i diskusjonene Kommisjonen har startet om fremtidens EU.

EUs regionkomité er et rådgivende organ som består av lokalpolitikere fra hele Europa. Den er spesielt viktig for oss som følger EU med et regionalt blikk, fordi den også ser EU-politikken i lys av regionenes interesser. Til tross for at han var enig i mye av Junckers tale, var likevel den nye presidenten i EUs regionkomité Karl-Heinz Lambertz tydeligvis ikke helt fornøyd med symbolikken som Juncker brukte.

I sin kommentar redefinerte Lambertz like godt hva som er vinden i EU-seilene. «Local and regional governments are on the frontline of Europe, understand the challenges and what is needed to overcome them, and are the 'Wind in Europe's Sails',» sa han.

"Det er viktig å bruke den arenaen som Brussel er for å påvirke utformingen av framtidens politikk i EU."

Annonse

EU-institusjonene bruker EWRC til å lansere viktige regionalpolitiske satsinger og til debatt rundt regionenes rolle i Europa. I år er dette ekstra aktuelt fordi det store spørsmålet er hvordan EUs regionalpolitikk kommer til å se ut etter 2020.

Mange frykter at man i EUs neste budsjettperiode vil se mindre spesifikk støtte til regionene i Europa. Dagens politikk kalles 'cohesion policy' – på norsk samhørighetspolitikk – og er en utjevningspolitikk som skal hjelpe spesielt de svake regionene i EU.

Lambertz sine videre kommentarer til Junckers tale viser at det er en reell bekymring for at samhørighetspolitikken skal endres. Han presiserte at eventuelle nye finansieringsordninger må komplettere dagens samhørighetspolitikk og ikke avskaffe dem. Lambertz sa videre: «Cohesion policy is the ultimate expression of European solidarity – something 80 prosent of citizens feel is lacking in Europe. We therefore call anyone who is convinced in the added-value of cohesion policy to join the #CohesionAlliance which will be launched on 9 October in Brussels.»

I diskusjonene om norsk regionalpolitikk er det lite fokus på at endringer i EUs regionale støtteordninger på sikt kan få konsekvenser for den politikken som utøves i Norge. Et av prinsippene i EØS-avtalen er at den skal danne like konkurranseregler for alle aktører i det indre marked. Det avhenger altså ikke kun av hvem som sitter med regjeringsmakten i Norge.

Nettopp derfor er det viktig å bruke den arenaen som Brussel er for å påvirke utformingen av framtidens politikk i EU. Dette gjør fylker og kommuner gjennom oss som representerer deres interesser, for eksempel under European Week of Regions and Cities.

Neste artikkel

Tøff innenfor rammen