Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et fullstendig rimelig bondekrav

Erstatningsordningene for inntektstapet til sauebønder i rovdyrsoner må utredes grundig – og etter alt å dømme styrkes. Regjeringen burde etterkomme bøndenes krav uten at det blir nødvendig å gå til rettssak.

I 6. juni i fjor vedtok Stortinget å be regjeringen om å "utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen."

Bak denne litt byråkratiske formuleringen ligger blod, svette og tårer. For det er et faktum: Når bygda du bor i plutselig innlemmes i ulvesonen, har du som sauebonde alvorlige problemer. Det er neppe nytt for Nationens lesere. Samtidig er det grunn til å undres over hva enkelte norske byråkrater og politikere har tenkt på – eller snarere ikke tenkt på – av konsekvenser.

Stortingsflertallet ser ut til å ha forstått konsekvensene for bønder i rovdyrsonen. I hvert fall godt nok til at de ba om en utredning. Og selv om en utredning tidvis bare er å skyve på et problem, ligger det håp om oppreisning i et utredningsvedtak.

Det krever at utredningen blir god og grundig.

Det bør den bli. Ikke bare av hensyn til innbyggerne i rovdyrsonene – som i seg selv burde veie mer enn tungt nok – men av hensyn til hele Norge. For dette handler ikke bare om levebrødet til enkelte sauebønder, det handler også om helt grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. Det handler om myndightetenes vilje og evne til å ta hensyn til den som uskyldig rammes av et politisk vedtak.

Derfor har Bondelaget god grunn til å true med å trekke regjeringen for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Evner ikke regjeringen å følge opp stortingsvedtak på handlekraftig vis, har vi heldigvis et rettssystem å ty til.

Oppsummert

Vil utrede

1 Bondelaget krever en grundig, bredt sammensatt utredning av hvordan eventuelle økonomiske tap som følge av innføring av ulvesonen skal erstattes.

Ting tar tid

2 Stortinget har vedtatt å be om en slik utredning, men regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket.

Til rettssak

3 Bøndene truer med å gå til sak mot regjeringen i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det burde ikke være nødvendig.

Annonse

Tilliten mellom landbruket og norske miljømyndigheter, inkludert klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), er i nærheten av et historisk lavmål etter manglende oppfølging av ulveforliket. Teorien om at Solberg-regjeringen hadde respekt for at det fantes ulike syn både internt og eksternt, ble ikke styrket da Hedmark Høyre valgte å skyve partiets mest høylydte ulvemotstander og Helgesen-kritiker Gunnar Gundersen brutalt ut av stortingslista.

LES OGSÅ: Gunnar Gundersen beskriver Vidar Helgesen som uredelig i ulvesaken

Likevel burde det ikke være nødvendig å ty til rettssystemet for å få løst akkurat denne konflikten. Bondelagets krav akkurat nå er enkelt og ukontroversielt: Følg opp stortingsvedtaket om utredning gjennom å sette ned et bredt, representativt utvalg. Finn et svar på spørsmålet professor Stig Harald Solheim stiller: Er det forskjellsbehandling mellom bønder og andre grunneiere når eiendom og inntektsmuligheter forsvinner som en følge av vernetiltak?

Hvis svaret på det spørsmålet er ja, noe mye tyder på at det er, burde oppfølgingen av utredningen være politisk ukontroversiell. Selv de fleste tilhengere av ulv er seriøse nok til å innse at et ja til ulv ikke er det samme som å ønske å slå alle sauebønder konkurs.

Neste artikkel

Frp-topp vil endre valgloven