Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et forbud mot myrdyrking koster mer enn det smaker

Omstridt: Myra. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix

Det er NIBIO som er kunnskapsleverandør når Landbruks- og matdepartementet nå fremmer sak om forbud mot myrdyrking. Forskerne har beregnet at forbud mot nydyrking av myr vil gi kutt i våre klimagassutslipp. Det foreslåtte forbudet gjelder alle arealer med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag. For mange bønder vil et slikt forbud begrense utviklingsmulighetene, og det er svært alvorlig. Særlig hvis det skjer på feil faglig grunnlag.

Med basis i antatt myrareal som forventes nydyrket og med fastsatte internasjonale utslippsfaktorer for CO2 og lystgass, beregner forskerne en klimagevinst ved å innføre forbud mot myrdyrking.

Det knytter seg meget stor usikkerhet til anslagene for framtidig myrareal som forventes nydyrket - både fordi en spår langt inn i framtida og fordi anslagene baserer seg på areal som er godkjent nydyrket etter søknad, og ikke areal som er ferdigstilt som nydyrket. I de siste beregningene bruker NIBIO 2000 dekar nydyrket myr per år fram til 2050. I følge rapporten er det kun 12 kommuner som vil bli berørt av myrdyrkingsforbudet. I så fall betyr det 167 dekar myrdyrking per år i gjennomsnitt for disse kommunene.

Les også: Myrdyrking, klimagasser og matproduksjon

Utslippstallene for CO2 og lystgass er ikke basert på egne undersøkelser, men på internasjonale standardtall. For CO2 forutsettes utslipp på 2,9 tonn per dekar og år. Tapet av CO2 ved myrdyrking varierer mye og er avhengig av myrtype, klima og dyrkingsform. Forslaget om forbud mot myrdyrking gjelder alle arealer med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag, og en kan spørre seg om det er riktig å bruke 2,9 tonn CO2 per dekar og år på alle disse arealene? For eksempel tyder noen undersøkelser på at myr som blir omgravd, dvs. hvor underliggende mineraljord blir gravd opp og lagt som et lokk over torvlaget, gir vesentlig mindre utslipp av CO2.

For nitrogen i form av lystgass forutsettes utslipp på 1,3 kg per dekar og år, som tilsvarer ca. 600 CO2-ekvivalenter. Samtidig blir det sagt at utslippstallene for lystgass (N2O) er av de mest usikre. De vanligste myrtypene i Norge er næringsfattige og inneholder lite nitrogen, og kanskje har lystgassutslippene sammenheng med gjødslingen og ikke med utslipp fra myrjorda?

Annonse

Produksjon av metan (CH4) er betinget av høyt vanninnhold og mangel på oksygen i jorda, og naturlig myr er derfor en metangasskilde. Ved dyrking av myr blir disse utslippene redusert på grunn av drenering, men dette er ikke tatt inn i beregningene til NIBIO.

I følge SSB ble det fra norsk territorium sluppet ut 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016. Og da tas ikke olje og gass som produseres på norsk sokkel, men eksporteres ut av landet, med i Norges klimaregnskap. Hvis vi anslår at årlig utslipp fra 1 dekar dyrket myr i 1 år er 3 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarer dette 17,8 millioner dekar med myr. Personbiltrafikken står for 5,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge. Det tilsvarer utslipp fra 1,85 millioner dekar med dyrket myr i 1 år. Og vegtrafikken øker med ca. 2 prosent i året. Konklusjonen er at resultatene av beregningene som er gjort av NIBIO er meget usikre, og når en sammenligner med andre sektorer blir utslippene veldig små.

Les også: Borten Moe: – Jordbruket risikerer fire nye år med ryggen mot veggen

NIBIO-forskerne hevder at myrdyrkingsforbudet er et meget kostnadseffektivt klimatiltak fordi det er enkelt for myndighetene å innføre enda en regel når forvaltningsregimet allerede er på plass. Videre hevder de samme forskerne at ulempene for bøndene er små. Det foreslåtte myrdyrkingsforbudet gjelder all myr og vil derfor berøre mange. Det vil begrense utviklingsmulighetene på mange norske gårdsbruk og dermed redusere bondens satsingsvilje og motivasjon. Har vi råd til det? Og det mot en minimal klimagevinst!

Neste artikkel

Kari Gåsvatn: Nedkjølt klode uten mat