Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS i Grunnlovsjubileet

Gjennom EØS-avtalen nyter vi nordmenn godt av de samme rettighetene som innbyggerne 
i EU-landene har, skriver stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap).

EØS-skryt: «I dag er vår rettssikkerhet og rettigheter nedfelt i forpliktende samarbeidstraktater, ikke prisgitt kongens lune», skriver ukas EU-skribent. Her på bildet ser vi Kong Harald V. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Det er i år 200 år siden våre forfedre gjorde opprør mot at Norge skulle gis bort til svenskekongen, slik Kiel-traktaten foreskrev. Det var datidens måte å ordne forholdet landene imellom på. Et opprør som endte med grunnlovsvedtaket på Eidsvoll, grunnlaget for en rimelig løs union med svenskene og full løsrivelse 90 år seinere.

I dag er vi ifølge grunnloven «et fritt, selvstendig, udelelig og uavhengig Rike». Men i vår praktiske hverdag, sterkere integrert med Danmark og Sverige enn da vi var i union.

Allerede utviklingen av det nordiske samarbeidet fra 1950-tallet skapte et samarbeid som brakte oss tettere sammen hva den praktiske hverdag angikk, enn i unionstiden. Seinere har EU og EØS forsterket og fordypet integreringen.

Les også: Forskarar meiner EØS-avtalen truar demokratiet

Den rettmessige suverenitetstenkingen som lå til grunn for opprøret i 1814 er innhentet av en utvikling som krever sterkere og mer forpliktende samarbeid over landegrenser. Klima og miljø, økonomi og arbeid, utvikling, helse eller kriminalitet. På område etter område blir det enkelte lands styringsmuligheter for snevre.

Tjue år etter at EØS-avtalen trådte i kraft, dukker fortsatt retorikken fra medlemskapskampen opp, om internasjonalt forpliktende samarbeid som trussel mot selvråderett, folkestyre og demokrati. Men truslene mot disse begrepenes reelle innhold kommer fra utviklingen selv, ikke fra samarbeidsinstitusjonene som skal hjelpe oss til å gjenvinne den politiske styring utviklingen har fratatt oss.

Internasjonalt samarbeid hjelper oss tvert imot til å gjenvinne noe av styringsmulighetene som globaliseringen tar fra oss, med EU og EØS-samarbeidet som det tetteste og dypeste, som griper inn i de fleste av samfunnets krinker og kroker. Men basert på demokrati, rettsstatens prinsipper og respekt for menneskerettighetene.

Under unionen med Danmark hendte det også at bøndene kunne dra til kongen i København, klage på hans lokale representanter og få medhold. Sarpingene ble f eks så lei de svenske røverbandene at de ba om å få flytte byen ned til Glommas munning, et lettere sted å forsvare. De fikk ja.

Annonse

I dag er vår rettssikkerhet og våre rettigheter nedfelt i forpliktende samarbeidstraktater, ikke prisgitt kongens lune. Gjennom EØS-avtalen nyter vi nordmenn godt av de samme rettighetene som innbyggerne i EU-landene har. Vi kjenner dette godt fra det nordiske samarbeidet, som vi har hatt siden midten av 50-årene. I Norge behandles svensker, dansker finner og islendinger som nordmenn. Og omvendt, vi behandles som dansker i Danmark, svensker i Sverige osv. Vi kan ta jobb i våre nordiske naboland, bosette oss der, kjøpe hytte der og få de samme sosiale rettighetene som dem.

Gjennom EØS-avtalen er dette utvidet til alle EUs medlemsland. Tenk hvilken trygghet det gir de titusenvis av norske pensjonister som bor hele eller deler av året i Spania å vite at blir de syke, har de rett til behandling hos den lokale legen eller sykehuset. Vi kjenner alle det europeiske helsekortet. Uten EØS, intet europeisk helsekort.

Våre grunnlovsfedre på Eidsvoll var på mange områder forutseende og radikale for sin tid. Men at de skulle kunne forutse at de landene som i Kiel bestemte at Norge skulle gis bort til svenskene som takk for deres innsats mot Napoleon, 200 år seinere skulle ha utviklet et samarbeid som i realiteten knytter landene tettere sammen enn vår union med Danmark og Sverige innebar, er for mye for langt.

Les også: Vil byte pengar mot fisk

Heldigvis er det skapt en åpning i Grunnloven som innebærer at også vi kan få delta i et slikt samarbeid. Det gir norske bedrifter og innbyggere større trygghet i et Europa hvor problemer og konflikter løses gjennom et demokratisk samarbeid i stedet for på slagmarken.

Svein Roald Hansen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Neste artikkel

EU som standarddriver