Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dyrere kjøtt, ja takk

Samme hva du mener om hvor klimakuttene bør tas, bør det være lett for venner av landbruket å bli enige om at kjøttmiddagen godt kan koste litt mer. Utfordringen er å ta ut prisøkningen i riktig ledd.

En av tre nordmenn er positiv til en kjøttavgift for å redusere klimagassutslippene fra landbruket. I alle fall hvis resultatet av spørreundersøkelsen Sentio har utført for Nationen er representativt.

Mens 32 prosent sier de er positive, sier 37 prosent de er negative. Forskjellen mellom by og land er stor: Nesten halvparten av de spurte Oslo-folkene er åpne for en klimaavgift på kjøtt. På bygda er 54 prosent negative, mens bare 20 prosent er positive.

Det er i tidligste laget å konkludere med at dette betyr en økt betalingsvilje for kjøtt. Det er ikke helt usannsynlig at en betydelig andel av tilhengerne av en klimaavgift på kjøtt, ikke spiser så mye kjøtt til å begynne med.

Det er også grunn til å tro at mange sier de vil gjøre én ting, men gjør noe helt annet når de står i butikken og ser på prislappen. Som kjent viser hevder et overveldende flertall av befolkningen de er villige til å betale mer for maten. Betalingsviljen de hevder å ha er spesielt stor hvis det garanteres at pengene går til å opprettholde norsk landbruk. I praksis er det imidlertid billigkjedene og priskrigene som står for den største veksten i dagligvarehandelen.

Med de forbeholdene, er det likevel greit å ta avgiftsspørsmålet på alvor. Og da står Karen Lykke Syse fra Universitetet i Oslos senter for utvikling og miljø for en god og balansert analyse av hvor veien bør gå.

Hun svarer slik da Nationen spør om hun er positiv til en kjøtt-klimaavgift: «Det er mer relevant å justere kraftfôrprisene. Billig kraftfôr fører til billigere kjøtt, noe som igjen øker forbruket. Økt pris på kraftfôr gir også insentiver til mer bruk av beite. Samtidig importerer vi mye billig kjøtt fra utlandet, så her kan man også se på tollsatsene.»

Oppsummert

Vil ha dyrere biff

1 En av tre spurte i en ny undersøkelse sier de er positive til en klimaavgift på kjøtt.

Ikke feil å øke pris

2 Selve avgiften blir lett en splitt og hersk-kile inn i landbruksdebatten, men spørsmålet om prisøkning er interessant.

Bedre med økt toll

3 Kjøtt kan godt koste mer i Norge. Men det er bedre å øke prisen gjennom økt importkontroll enn en avgift som vil slå hardest ut for lokal produksjon.

Annonse

Kraftfôrprisen skal vi være forsiktige med å sende til himmels over natta. Men forskeren Lykke Syses analyse tyder på at hun forstår noe en del andre klimadebattanter har gått glipp av. Nemlig at dyrehold ofte er den eneste effektive måten å produsere mat i Norge. At «norsk mat på norske ressurser» ikke bare er et slagord, men fornuftig, framtidsrettet politikk.

Hvis vi kan være enige om det utgangspunktet, er det mulig å ta ambisiøse klimapolitiske grep.

Alle bønder bør være engasjerte i klimasaken. Få yrker påvirkes mer direkte av klimaet enn bøndene. Uavhengig av det, er det uansett lett å være enig i norsk kjøtt godt kan koste mer.

Men skal kjøttprisen opp, bør det oppnås gjennom målrettete tiltak på importfronten. Ikke via en avgift som først og fremst vil strupe det norske landbruket.

Neste artikkel

Furuberg vil ta priskrisa for sau opp med landbruksministeren