Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Den viktige eiendomsskatten

I Norge er eiendomsskatten en kommunal skatteform og del av den kommunale selvråderetten.

Mindre penger: En industrikommune som Høyanger vil få rundt ti millioner kroner mindre å bruke på investeringer i infrastruktur og drift av velferd, om eiendomsskatten til kommunene forsvinner. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Skatt (av norrønt skattr) er ytelser fra private til statlige og kommunale budsjett. Skattenes hovedformål er å finansiere offentlig forbruk og investeringer, og overføringer til prioriterte oppgaver utført i private sektorer.

Eiendomsskatt er en skatt som betales på grunnlag av et verdianslag på fast eiendom etter takst. Det er eiendommen som er gjenstand for beskatning og rammer de rike mer enn de fattige, og virker slik sosialt utjevnende. Grunneiernes økonomiske situasjon ut over eiendommens antatte verdi har ikke betydning for utmålingen av skatten. Disse velfungerende europeiske landene har eiendomsskatt: Frankrike. Island, Liechtenstein, Nederland, Sveits og Norge.

• Les også: Regjeringen vil fjerne eiendomsskatt på maskiner

I Norge er eiendomsskatten en kommunal skatteform og del av den kommunale selvråderetten. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eiendomsskatteloven av 6. juni 1975. Ifølge offentlige kilder kan kommunene velge å innføre eiendomsskatt på fire forskjellige måter:

• Bare på «anlegg og bruk».

• Bare i strøk «utbygd på byvis».

• I strøk «utbygd på byvis» og på «anlegg og bruk».

• I hele kommunen.

Videre, ifølge tall fra SSB, har både omfanget av og inntektene fra eiendomsskatt hatt en jevn økning fra 2007. Andelen kommuner med eiendomsskatt har økt fra 63,1 prosent i 2007 til 85,3 prosent i 2016. Antallet kommuner med eiendomsskatt i hele kommunen har mer enn firedoblet seg fra 55 i 2007 til 239 i 2016.

Fra 2007 til 2015 hadde inntektene økt fra 5,6 milliarder til 11,1 milliarder kroner. Det er altså betydelig verdier som strømmer inn til hardt økonomisk pressede kommuner med sine mange oppgaver som krever investeringer og drift av viktige velferdstjenester.

• Les også: Stortinget kan stanse regjeringens forslag om å fjerne maskinskatten

Andelen kommuner med eiendomsskatt har økt fra 63,1 prosent i 2007 til 85,3 prosent i 2016.

Annonse

Formålet med eiendomsskatt kan likevel variere mellom kommunene. De vanligste formålene er likevel økte inntekter til myndighetene og utjevning av økonomiske ulikheter. Eiendomsskatten gir også et stabilt økt inntektsgrunnlag. Inntekter som kan brukes enten til å nedbetale gjeld eller til altså å bedre offentlige velferdsgoder.

Våre to skattefobiske politiske parti, Høgre og FrP, er kritiske til eiendomsskatt som de mener rammer næringsvirksomhet og investeringsvilje i ny virksomhet, dvs. i gründervirksomhet. Men andre faktorer er viktigere, slik som næringsklimaet lokalt i kommunene. Det klimaet må skapes, blant annet ved offentlig tilrettelegging av kostbar infrastruktur og gode velferdstjenester.

Det er derfor meget uheldig når regjeringen i statsbudsjettet for 2018 foreslår at kommunene skal kreve inn 800 millioner mindre i eiendomsskatt per år. I tillegg kommer reduksjonen i skatt på arbeidende kapital, på produksjonsutstyr og aksjer, på kraftlinjer og anlegg, som også rammer kommunene, og aller mest industri- og kraftkommunene.

I dag kan kommunen kreve inn eiendomsskatt på tomter, bygg og maskiner eid av næringslivet. Regjeringen vil forandre loven slik at kommunene ikke kan beskatte utstyr av denne type, de vil fjerne den såkalte «maskinskatten».

• Les også: Kommune skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene

Rådmann Are Varden i industrikommunen Høyanger i et intervju i Fri Fagbevegelse klar i sin tale: «Det seier seg sjølv at bortfall av 800 millionar kroner til norske kommunar vil få dramatiske konsekvensar. For dei kommunane dette gjeld vil det bety kutt i årsverk knytt til skular, barnehagar og eldreomsorg. Innbyggarane i fleire av desse kommunane må regne med nedlegging av skular, barnehagar og sjukeheimsplassar».

Om regjeringen får flertall i Stortinget for sitt forslag i statsbudsjettet vil en ensidig industrikommune som Høyanger få rundt ti millioner mindre til bruk i investeringer i fysisk infrastruktur og drift av velferdsinstitusjoner. Konsekvensene av dette er ikke på noen måter utredet, og regjeringen har avstått fra å fortelle hvordan kommunene skal dekke inn de tapte inntektene fra eiendomsskatten.

Vi må gå til andre land for kunnskap om effekter, til land som har eiendomsbeskatning eller ikke har denne formen for skattlegging. OECD gjør sammenlignende studier og finner at Norge har ikke kapitalmuskler for mer skattelette på formue og eiendomsskatten som er en del av denne.

Og det er en falsk tro at spart kapital ved skattereduksjon medfører entreprenørskap og innovasjon. Kommune – og stat – må bygges slik at de forblir en offentlig entreprenør som bruker sin skattefinansierte kapitalmakt. Allerede i 2003 viste OECD i en rapport om norsk økonomi at «Norwegian private capital market is not strong enough to absorb a broad privatization».

Sikkert er det at uten retten til eiendomsbeskatning vil selvråderetten til Kommune-Norge bli en gigantisk illusjon, og bli et alvorlig inngrep for eliminering av vårt desentraliserte kommunale folkestyre. Dessuten; regjeringens skattepolitikk generelt må avvises i en situasjon preget av synkende sysselsettingsgrad i kommunene. Denne politikken vil medføre at enda flere faller utenfor arbeidslivet selv om arbeidsledigheten i prosent synker. En ond sirkel oppstår ved at offentlige inntekter og etterspørsel synker og medfører færre kommunale jobber.

Neste artikkel

Budsjettlekkasje: Sp gir 1 milliard mer til post, nett og vei