Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De rikeste skal være de første

Prisen på skog ser ut til å gå kraftig opp over natta. Nabobønder som trenger tilleggsskog, blir raskt koblet av dersom de ikke har godt med sparepenger.

Markedsmakt: Partilederne Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp) vil fjerne konsesjonsreglene knyttet til omsetning av jord og skog, og de er godt i gang. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Hvorfor vi har hatt konsesjonsregler til bruk ved omsetning av jord og skog siden 1880-tallet? Jo, fordi utenlandske storkapitalister ville kjøpe opp jorda og skogen her til lands, i tillegg til de norske fossene. Vannkraft, jord og skog ble selvsagt sett på som ypperlige investeringsobjekt på den tida også. Slik er det fortsatt, og kanskje i enda sterkere grad.

Konsesjonsreglenes formål er å sikre god drift av jord og skog, som kommer samfunnet til gode. Og at landbrukseiendommer skal eies av de bøndene som står for matproduksjonen. Regjeringspartiene Høyre og Frp vil kvitte seg med dette regelverket.

Boplikt og driveplikt er sentrale elementer for å sikre størst mulig matproduksjon på norske ressurser. Priskontrollen er en bærebjelke: Prisen på jordbrukseiendom skal samsvare med inntektene fra drifta av eiendommene. Svikter denne bjelken, er det betydelig mindre igjen til å stå imot kapitalinteresser og fritidsinteresser med. Selveiende bønder og lokale skogbrukere svekkes.

Jord- og skogbrukere merker allerede at bærebjelken gir etter. Prisveksten på jord og – ikke minst skog – skyter fart, som vi så i Nationens oppslag torsdag.

Landbrukseiendommer er rundt regnet blitt dobbelt så dyre siden 2006. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), gjengitt her i avisa torsdag. Meglere Nationen har snakket med, spår ytterligere prisvekst for jord, og ikke minst for skog. Det overrasker ikke. Den blåblå regjeringa har, ikke minst ved hjelp av Venstre, fått flertall for regelendringer som gjør at prisene øker.

Fra første september ble arealgrensa for landbrukseiendom uten konsesjonsplikt hevet fra 25 til 35 mål jord. Ifølge Norges Bondelag innebærer den nye arealgrensa at 13.000 flere landbrukseiendommer kan selges uten boplikt eller odel. Ifølge meglere vil det føre til at prisene vil øke ytterligere.

Dermed blir det enda vanskeligere for bønder som vil styrke næringsgrunnlaget sitt å kjøpe tilleggsjord. Det blir for dyrt. Det ordinære boligmarkedet og fritidsboligmarkedet vil i stor grad bestemme prisene, ikke avkastningen på jorda.

Når det gjelder omsetning av rene skogeiendommer, så er bærebjelken fjernet. Priskontrollen på skog ble med støttepartienes hjelp opphevet fra 1. september i år.

Nå vil det vise seg hvor store hauger med penger en må ha for å kjøpe tilleggsskog.

Oppsummert

Prisene skyter fart

1Landbrukseiendommer er rundt regnet blitt dobbelt så dyre siden 2006. Prisen på skog har skutt fart over natta, etter at priskontrollen ble fjernet.

God pengeplassering

2Jord og skog ble selvsagt sett på som ypperlige investeringsobjekt da konsesjonsreglene ble innført på 1880-tallet. Slik er det fortsatt, og kanskje i enda sterkere grad.

Vårflom?

3Vil den blåblå regjeringa og støttepartienes endringer i konsesjonsreglene i praksis rive med seg andre konsesjons­regler?

Annonse

Norges Skogeierforbund gikk, noe overraskende, også inn for å fjerne priskontrollen. Enkelte skogeiere begrunner det med at priskontrollen uansett var fjernet «i praksis». Framfor å jobbe for skjerping av priskontrollen, valgte altså Skogeierforbundet å gå inn for å fjerne den – «å trekke stigen opp etter seg»: Prioritere verdiøkning på egen skog og økt gevinst ved salg, framfor å være opptatt av at neste generasjons skogbrukere skal ha de samme betingelsene som de sjøl har hatt.

Markedspris på skog får konsekvenser for jordbrukere som kombinerer jord- og skogbruk. Mange kombinasjonsbrukere har god nytte av å styrke næringsgrunnlaget med tilleggsskog. Det var derfor den rødgrønne regjeringa var opptatt av såkalte arronderingssalg av spredte skogteiger i Statskog.

Prisene på skogeiendommer ser ut til å gå kraftig opp over natta. Nationen kjenner til en skogeiedom som ble lagt ut med næringstakst, altså takst basert på muligheten for avkastning. Eiendommen ble solgt skyhøyt over takst, så snart priskontrollen var fjernet første september. Nabobønder som ville kjøpe tilleggsskog, ble koblet av umiddelbart.

Nå vil markedstakst erstatte næringstaksten, og det vil vise seg hvor store hauger med penger på bok en må ha for å kjøpe tilleggsskog. Skog blir ikke mindre populært som investeringsobjekt og pengeplassering når rentene er lave. Alt tyder på at riften om skogen blir stor, og prisene skyhøye. Jaktrettighetene er med på å gjøre skog til lukurativ investering.

Spørsmålet er om økt omsetning av mindre landbrukseiendommer og fjerningen av priskontrollen i praksis blir en vårflom som river med seg andre konsesjonsregler. Først og fremst: Vil pris-frisleppet på skog gjøre andre konsesjonskrav til omsetning av skog illusoriske? Blir det i praksis slutt på å se hen til jordbruksinteresser? Ryker lokalt eierskap? Hvor mye skog vil havne i investeringsfondenes hender?

Og hvor lang tid vil det ta før økte priser på mindre bruk presser opp prisene på resten av brukene? Når blir det enda større gjeldsbyrder på unge bønder, og enda vanskeligere for neste generasjon å ta over?

Neste artikkel

Kvar er Harry Hole-bussen?