Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dales feildiagnose for sauenæringa

Statsråd Jon Georg Dale har verken riktig diagnose eller riktig medisin for situasjonen med overproduksjon i den norske sauenæringa, skriver Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Feilslått: Landbruksminister Jon Georg Dales politikk forsterker problemet for sauebøndene, mener Bondelagets leder Lars Petter Bartnes. Foto: Vegard Wivestad / NTB scanpix

Dessverre vil heller ikke fagstatsråden lytte til rådene fra ei samla næring om hvordan vi kan få bukt med problemet.

Tirsdag denne uka kalte landbruksministeren inn til oppklaringsmøte, etter at det ble kjent at norsk sauekjøtt har blitt eksportert til Afghanistan. Næringa er enig i at dette var uheldig. Problemet starter med at vi har overproduksjon på sau og lam i Norge. Den situasjonen norsk sauenæring i dag står i, er alvorlig for næringa som helhet og for den enkelte bonde. Det er en markedssituasjon som også en bevisst politikk fra regjeringas side har bidratt til. Det er en politikk landbruket har advart mot mange ganger.

Landbruket er ei næring med lang planleggingshorisont, fordi biologiske prosesser som tar måneder og år ligger til grunn for produksjonen. Derfor er det ekstremt viktig med forutsigbarhet og styring, i form av verktøy som balanserer markedet slik at vi unngår overproduksjon. Sauenæringa har vært denne regjeringas skrytehistorie, fordi de har fått opp produksjonen.

Gjennom Innovasjon Norge gis det tilskudd til investering i nye sauefjøs. Parallelt med at det har blitt gitt tilskudd til å bygge nye fjøs og bygge ut eksisterende sauefjøs for å øke produksjonen, har også overskuddet av sau og lam i markedet vokst. Det må bøndene og næringa ta støyten for, i form av lavere priser og inntekter. Norges Bondelag har advart mot at investeringsstøtten vil føre til overproduksjon. Innovasjon Norge som forvalter ordningen har advart mot dette. Ansvarlig statsråd har ignorert advarslene gang etter gang.

Det er ikke første gang vi har overproduksjon av kjøtt i det norske markedet, men vi har hatt tradisjon for å løse slike problemer sammen. Vi har ved overproduksjon i fjørfe- og svinenæringa samarbeida med myndighetene om å holde igjen på nyinvesteringer for å dempe produksjonen. Slik er det ikke for sau. Hver gang næringa har forsøkt å hindre overproduksjon, har fagstatsråden sagt nei.

Når et samla landbruk i våre krav til jordbruksoppgjøret hvert år har foreslått å sette et tak på husdyrtilskudd til sauebønder, har også statsråden sagt nei. Når statsråden også har lagt all sin prestisje i å legge ned opplysningskontoret for kjøtt og egg, som bidrar til å markedsføre norsk sauekjøtt opp mot forbruker, er det få verktøy igjen for næringa.

Tall fra Innovasjon Norge, presentert i Nationen sist uke, viser at det er gitt 160 millioner kroner i investeringsstøtte til sauehus fra 2015 og fram til i dag. Det har dobla sauetallet hos de 375 bøndene som har fått støtte. Bare i 2015 ble det 19.000 flere sauer som et resultat av investeringene. Isolert sett er denne investeringsstøtta et gode for den enkelte bonde, og det er bra med fornyelse og initiativ, men når markedet fylles over randen med kjøtt, tjener ingen på det.

Produksjon av mat må forholde seg til hva forbruker spiser.

Annonse

Det rammer både store og små sauebruk, og det setter dem som har investert i en vanskelig økonomisk situasjon. Produksjon av mat må forholde seg til hva forbruker spiser. Ved å videreføre investeringsstøtten til sauefjøs bidrar departementet til å forsterke ubalansen i markedet, og det taper saueprodusentene betydelige beløp på. Det er dette Norges Bondelag har advart mot, og det er dette landbruksministeren gang på gang har nekta å endre på.

• LES OGSÅ: For få dagar sidan opplevde eg ein av mine største nedturar som sauebonde.

Fremskrittspartiet og Jon Georg Dale har ei ideologisk tilnærming til landbruk. De ønsker at flere skal få drive store bruk, og at markedet skal regulere seg selv. Det er ikke løsninga, men vil snarere forsterke problemet.

Matvarekjedene må også gjøre en innsats for å få avsetning for produktene. Det gjorde de på en god måte i vår, og det må de også gjøre nå. Fortsatt er det slik at du skal være omgitt av et bredt utvalg av butikker og ha en god dose tålmodighet for å kunne oppdrive et mangfold av produkter fra sau og lam i butikkhyllene utenom jul, påske og fårikålsesongen. Kjedene må bidra til økt mangfold av produkter av sau og lam gjennom hele året.

• LES OGSÅ: Kjære industri og daglegvarekjeder: De gjer noko riv ruskande gale når de ikkje er i stand til å selje meir lammekjøtt.

Medisinen for å få balanse i produksjonen av sau og lam er ikke å stimulere til mer produksjon, men å ta i bruk alle tilgjengelige verktøy for å dempe produksjonen på en kontrollert måte. Dessverre er det ikke politisk vilje til å gjennomføre dette, og det vil fortsatt være sauebøndene som må betale prisen.

Neste artikkel

Samarbeid på tvers av vernegrenser