Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Britenes drøm utenfor EU

De ivrigste brexiterne ser for seg at Storbritannia skal bli verdensmestre i frihandel, bare de kommer seg ut av EU.

Ut av EU: Britenes statsminister Theresa May skal forhandle landet ut av sitt største eksportmarked. Kan Storbritannia bli verdensmestre i frihandel? Foto: Geert Vanden Wijngaert, AP/NTB scanpix

Det er bra med ambisjoner. Men det framstår noe underlig at et land som forlater sitt største eksportmarked hvor det har full markedsadgang for alle sektorer og samtidig forlater handelsavtalene de er en del av med 50 andre land, plutselig skal bli verdensmester - i handel. Det er som å melde overgang fra Manchester United til Vålerenga for å kunne bli verdens beste fotballspiller.

Som EU-medlem har Storbritannia handelsavtaler eller samarbeidsavtaler med rundt 50 land, som må erstattes av bilaterale avtaler. Statsminister Theresa May har loddet interessen i Japan, hvor EU er i sluttfasen av forhandlingene og i Canada, som nettopp har inngått avtale med EU. Begge steder skal hun har spurt om å få en tilsvarende avtale. Blir det strategien, «copy past» av EU-avtalene? Blir man verdensmester av slikt?

USAs president Donald Trump har sagt at Storbritannia skal først i køen hos ham, etter å ha lagt TTIP-forhandlingene med EU på is. Trump er jo svært skeptisk til handelsavtaler og truer med å skrote NAFTA-avtalen mellom Canada og Mexico fordi den angivelig ikke er god nok for USA. Hva slags avtale kan da britene forvente seg i forhandlingene med USA og en president som i følge sitt egenbilde er en fantastisk forhandler?

EU forhandler om en investeringsavtale med Kina, men ikke handelsavtale. Her kan kanskje Storbritannia en bedre sjanse. Kina liker ikke å forhandle med grupper av land. De forhandlet ikke med EFTA samlet, men med Sveits og Island hver for seg, og nå med Norge. Kanskje kan Storbritannia oppnå det EU ikke har til nå hos kineserne?

Brexitforkjemperne synes å stole på at sine gamle commonwealth-land skal være velvillig. Ifølge media var også den indiske statsministeren det i møte med statsminister May, men det var bare noe med fri bevegelse av personer… Neppe det britene er mest innstilt på med sin gamle kronkoloni?

I WTO har to andre av koloniene, New Zealand og Canada, slått seg sammen med blant andre Brasil, Argentina og USA og protestert på britenes og EUs forslag om å splitte tollfrie importkvoter disse landene har med EU. Britene skal ta den andelen de har tatt de siste tre årene. Det kan synes tilforlatelig, men så enkelt er likevel det ikke, mener disse landene. Dette må det forhandles om. Brexit innebærer at EU og Storbritannia må reforhandle hele systemet med importtoll, ikke bare dele opp kvotene seg i mellom, mener disse landene.

Blir Stortbritannia verdensmester av ‘copy paste’ av EU-avtaler?

Annonse

Tidligere kolonier viser seg altså ikke å være til å stole på som partnere for britene. De har egne interesser å ivareta. Tro om det ikke ligger noen utfordringer for Norge også her, spesielt når det gjelder fisk.

Som om ikke disse utfordringene er nok, så har ikke britene selv forhandlet frihandelsavtaler siden de gikk inn i EU i 1973. Det er EU som har stått for forhandlingene. Storbritannia må altså bygge opp forhandlingsapparatet på nytt. Det er de i gang med, selvsagt. Men når de også tilbyr norske diplomater med erfaring fra feltet overgang til dem, kan det tyde på at det kan skorte på bemanningen.

EFTAs erfaring er at det ikke er akkurat fort gjort å forhandle seg fram til avtaler. Det kjappeste EFTA har gjort, er med Filipinene. Men med Vietnam, Indonesia, India for eksempel, har vi holdt på i årevis. Det er ganske mange hindre som skal overvinnes for at begge parter skal være fornøyde. Det vil nok britene erfare også. Hvis de da ikke skal godta alle motpartens krav.

Tro om det ikke etter hvert er noen og enhver i London som lurer på om det ikke beste har vært å bli i ManU – om man har verdensmester-ambisjoner?

Neste artikkel

Brexitbombe tikker under EUs sosiale søyle