Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexitavtalen skal legges fram for Parlamentet 

Storbritannias skilsmisseavtale med EU må godkjennes av Parlamentet i London før den kan tre i kraft. 

Brexit-minister David Davis etter den sjette runden med brexit-forhandlinger i Brussel sist fredag. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB scanpix

Det bekreftet brexitminister David Davis da han mandag oppdaterte Parlamentet om status i forhandlingene med EU.

Når EU og Storbritannia er enige om en skilsmisseavtale, vil denne bli lagt fram for Parlamentet i form av et eget lovforslag, forklarte han.

Brexit

23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde Storbritannia ut av EU.

13. mars 2017 ga Parlamentet statsminister Theresa May klarsignal til formelt å starte prosessen med å melde Storbritannia ut av EU.

29. mars 2017 utløste Storbritannia EU-traktatens artikkel 50 om utmelding av EU, som legger opp til en to år lang forhandlingsprosess om vilkårene for utmelding og om rammeverket for det framtidige forholdet.

19. juni 2017 startet forhandlingene mellom EU og Storbritannia.

EUs sjefforhandler Michel Barnier har anslått at en avtale om vilkårene for utmelding må være på plass innen oktober 2018 hvis Storbritannia og EU skal rekke å ratifisere den innen fristen.

Mandag opplyste den britiske regjeringen at Parlamentet blir nødt til å godkjenne vilkårene for brexit.

29. mars 2019 går Storbritannia automatisk ut av EU, med mindre partene enstemmig blir enige om en utsettelse.

– Det betyr at Parlamentet vil få anledning til å debattere, granske og stemme over avtalen vi inngår med EU. Avtalen vil bare bli stående hvis Parlamentet godkjenner den, sa Davis.

Innrømmelse

Opposisjonen har lenge stilt krav om at Parlamentet må få stemme over avtalen, men regjeringen har tidligere holdt igjen.

I britisk presse beskrives mandagens kunngjøring som en betydelig innrømmelse fra regjeringens side.

• Les også: EU forbereder seg på mulig brexit-fiasko

Skilsmisseavtalen vil ifølge Davis dekke spørsmål som rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og briter i EU, Storbritannias bidrag til EUs budsjetter og overgangsordninger i perioden umiddelbart etter brexit.

Avstemningen om skilsmisseavtalen vil ifølge Davis komme i tillegg til avstemningen som regjeringen allerede har lovt Parlamentet om den endelige avtalen med EU.

Økende bekymring

Statsminister Theresa Mays regjering har fått kraftig kritikk på hjemmebane for sin håndtering av forhandlingene med Brussel.

Frykten er voksende på begge sider av kanalen for at Storbritannia kan ryke ut av EU uten noen avtale på plass.

• Les også: Britene lovfester brexit-dato til 29. mars 2019

Davis bekrefter at Storbritannia vil gå ut av EU uten noen avtale på plass hvis Parlamentet stemmer ned skilsmisseavtalen.

Annonse

– Vi har alltid sagt at vi vil gjøre alt som er nødvendig for å forberede vår uttredelse fra EU, inkludert å legge fram ytterligere lovgiving. Det er akkurat det vi nå gjør.

Uenige om EU-domstolen

Davis ga de folkevalgte en detaljert rapport fra sjette runde i de formelle forhandlingene med EU, som ble holdt i Brussel i forrige uke.

• Les også: Islendingar vil ha Storbritannia inn i Efta

I spørsmålet om borgeres rettigheter er det fortsatt uenighet på flere punkter, deriblant familiegjenforening, eksport av velferdsytelser og stemmerett i lokalvalg. I tillegg er EU og Storbritannia fortsatt uenige om hvilken rolle EU-domstolen skal ha som garantist for rettighetene til EU-borgere i Storbritannia.

– Vi har gjort det klart at våre domstoler kan ta hensyn til dommer avsagt av EU-domstolen på dette feltet for å bidra til å sikre konsistent fortolkning. Men vi er også klare på at det er en nøkkelprioritet for oss å bevare våre domstolers suverenitet når vi går ut av EU, sa Davis i Parlamentet.

– EU-domstolens direkte jurisdiksjon i Storbritannia vil derfor opphøre når vi går ut av EU, fastholdt han.

Krever innrømmelser

EU og Storbritannia står også et godt stykke fra hverandre i pengeoppgjøret og i forhandlingene om hvilke regler som skal gjelde langs grensa mellom Irland og Nord-Irland.

EUs sjefforhandler Michel Barnier har signalisert at han krever nye innrømmelser fra britisk side innen to uker for å være villig til å gå videre til fase to i forhandlingene i desember, slik planen har vært.

I fase én er det kun vilkårene for skilsmissen som diskuteres.

Storbritannia ønsker sterkt å komme videre til fase to, som også vil omfatte forhandlinger om overgangsordninger og rammene for en framtidig handelsavtale.

Neste artikkel

Brexitbombe tikker under EUs sosiale søyle