Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bare én av fire sier ja til EU

Motstanden større enn noen gang.

Det er ny bunnotering for ja-sida på Nationens EU-barometer.

- Vi har inntrykk av at EU er i dyp krise. Det frister ingen, sier Paal Frisvold i Europabevegelsen.

Sentios ferske meningsmåling for Nationen og Klassekampen viser rekordlave tall for ja-siden. 25 prosent ville i dag ha meldt seg inn i EU. Mens nei-siden seiler opp med nesten 65 prosent tilhengere. Det er opp tre prosentpoeng fra forrige måling i august.

Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, er strålende fornøyd.

- Det er utrolig at nei-siden fortsatt ligger på et så høyt nivå. Jeg hadde trodd at den ville gi seg etter at finanskrisen roet seg i Europa og Hellas kom seg ut av uføret. Jeg er glad jeg ikke er i ja-bevegelsens sko, sier han.

Ikke særnorsk

Olaussen sier likevel han forstår at folk er skeptiske når de opplever et urolig Europa med velferdskutt i mange land. Han har akkurat kommet hjem fra en polsk europakonferanse med nesten 2000 deltakere. Her diskuterte de hva som er galt med Den europeiske union. EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, åpnet konferansen. Statsråder og mange andre deltakere var til stede.

LES OGSÅ: Nei til EU med nytt rekordforsprang (Nationens EU-barometer for juli)

- Jeg var ikke alene om å være skeptisk til EU. Mange mener at EU er på gal kurs. Prosjektet blir stadig mer overnasjonalt med altfor mange medlemsland. Folk vil ha bestemmelsesretten tilbake, de føler seg fremmedgjort.

Olaussen viser til at også oppslutningen innad i EU aldri har vært så lav som på ni år.

- Mindre enn halvparten, 42 prosent, mener at medlemskapet er bra. Det er ikke lenger særnorsk å være EU-motstander.

Ikke overrasket

Leder i Europabevegelsen, Paal Frisvold, er ikke overrasket over tallene.

JA: 24,9 %

Annonse

- Jeg har full forståelse for at EU kan virke som en tvangstrøye for det norske folk. Når vi får EØS-direktivene tredd over hodet uten medbestemmelsesrett, føler vi avmakt, sier han.

Frisvold mener folket er påvirket av at Norge har hatt et hermetisk lokk på EU-debatten siden folkeavstemningen i 1994.

- Vi har inntrykk av at EU er i dyp krise. Det frister ingen.

Frisvold vil nå styrke organisasjonen til å bli landsdekkene.

- Vi må spre mer informasjon om EUs gode sider. Vår EØS-utredning som kommer over nyåret, vil forhåpentligvis friske opp debatten. Vi må vise hvor viktig et medlemskap er for Norge i praksis.

Høyre-velgerne snur

Fortsatt er gruppen under 30 år mest negative til EU. Det er heller ikke et ja-flertall blant velgerne til noen av partiene. Også Høyre-velgerne, som tradisjonelt er EU-vennlige, har snudd. 50 prosent ville sagt nei i dag, mot 38 prosent tilhengere. Målingen fra august måned viste at 42 prosent høyrevelgere var imot, mens 47 var for medlemskap. Stortingsrepresentant og leder i Høyres EU-utvalg Nikolai Astrup har ingen forklaring på endringen.

- Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor Høyres velgere har endret standpunkt på så kort tid. Generelt kan jeg si at EU er inne i en krevende tid. Høyre må bare brette opp ermene og spre mer kunnskap om EU. Vi vil blant annet opprette EU-utvalg i alle fylkeslag framover.

Astrup er ikke overrasket over at meningsmålingene viser lav oppslutning om EU.

- Mange forveksler EU og medlemslandene. At det oppstår økonomisk krise i Hellas skyldes i første rekke Hellas' nasjonale politikk. EU er ikke årsaken til Hellas' problemer. Tvert imot, EU har vist seg å være en viktig del av løsningen. De kriserammede landene hadde slitt mer uten EU under finanskrisen. Det burde være en tankevekker. Man må skille EU som institusjon og selve EU-landene.

Astrup understreker at finanskrisen ikke endrer vårt forhold til unionen.

- EU bestemmer i realiteten store deler av norsk innenrikspolitikk. Da må det være bedre å stå på innsiden med stemmerett enn på utsiden med klagerett.

Neste artikkel

Kirkene må reddes