Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avtalen reddet, men ikke kloden

For mennesker i deler av Asia og Afrika er død, flukt og sviktende matproduksjon ikke et framtidsscenario.

Klimaforhandlerne i Cancun reddet klimaavtalen fra sammenbrudd. Nå står det bare igjen å redde kloden fra kollaps. «En avtale som bringer oss med syvmilssteg framover», sa miljøvernminister Erik Solheim da klimaforhandlingene i Cancun ble avsluttet natt til lørdag. «Bitte små skritt i riktig retning», sa leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken, om den samme avtalen. Den første jubler over at arbeidet for internasjonale klimaavtaler i FN-regi vil fortsette. Den andre ser med bekymring på at verdens klima vil fortsette å utvikle seg med full fart i feil retning, også etter Cancun. Deres sprikende karakteristikker gir et ganske presist bilde av situasjonen. Avtaleteksten fra Cancun er full av gode intensjoner. Men det er sjelden man, som tilfellet er her, opplever at internasjonale forhandlere ser seg fornøyde med å oppfordre hverandre til å være flinke gutter og jenter. Oppfordringen er at alle verdens land sammen skal unngå at temperaturen på jorda stiger mer enn to grader. Og det pekes på at rike land bør kutte sine utslipp med et sted mellom 25 og 40 prosent innen 2020. Men det ble ikke formulert noen krav eller forpliktelser. Og der FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene må ha nådd toppen i 2015, heter det i teksten fra Cancun at utslippene må flate ut og gå nedover «så snart som mulig». Formuleringen så svak at den knapt nok kan kalles en ambisjon. Særlig ikke med tanke på at FNs klimapanel tidligere har sagt at i-landene må kutte sine CO2-utslipp med 80-90 prosent fra 1990-nivå innen 2050, for å unngå klimakatastrofe. Den smule optimisme som spredte seg etter at avtaleutkastet fra Cancun ble klart, har lite med avtalens innhold å gjøre. Mest handler dette om lettelsen over at om lag 200 land er blitt enige om at de skal fortsette å arbeide med saken, og møtes igjen til neste år. Og når stadig flere analytikere sier at verden antakelig ikke vil samle seg om å snu utviklingen før klimaskadene blir enda mer tydelige og skremmende, er dette i realiteten uttrykk for dyp pessimisme. Og for at det fortsatt er de rike landene som tolker og setter premissene for hva som er katastrofe. I mange av verdens fattigste land er følgene at temperaturstigningen allerede grusomme. Verdens meteorologiske organisasjon meldte nylig at 2010 vil bli det varmeste året som noen gang er registrert. Perioden 2001 til 2010 er det varmeste tiåret. Langvarige tørkeperioder, ekstreme hetebølger, hyppige nedbør- og flomkatastrofer har rammet særlig Asia og Afrika. For mennesker i Russland, Kina, Bangladesh, Pakistan og en rekke afrikanske land er død, flukt og sviktende matproduksjon ikke et framtidsscenario. Det er et faktum. Det håpløse ved sluttdokumentet etter klimamøtet i Cancun er at det ikke kom noen absolutte krav eller løfter om ny klimakurs. Hvorfor sier da selv de fattigste og hardest rammete at det kom noe godt ut av møtet? Jo, disse landene har nå fått en tydeligere aksept for en del av sine problemer og behov enn tidligere. I avtalen ble det vedtatt å opprette et såkalt grønt fond, som skal bidra både til utslippsreduksjoner og til klimatilpasninger i u-landene. For u-landene er det viktig at behovet for klimatilpasninger blir anerkjent. Ikke fordi man ikke vil være med på kutt, men fordi klimaendringene og -skadene er en realitet. I Cancun fikk u-landene også en anerkjennelse for at det trengs økonomisk kompensasjon for tap og skader som følger av klimaødeleggelsene. Oversvømmelser, ekstrem tørke og hav som stiger, truer grunnleggende levevilkår. Matsikkerheten svikter, klimaflyktninger skaper både ustabilitet og enorme hjelpebehov. I Cancun har verden sagt at ja, vi ser dere. Og ja, klimatiltak bør ikke bare omfatte utslippskutt, men også avgjørende hjelp til dem som er rammet av klimanøden. Derfor har u-landene igjen øynet et lite håp. Nå setter de sin tillit til at det følger bindende vedtak og penger med avtalen, på sikt. Men ingen vet ennå hvordan pengene skal skaffes og fordeles. Det haster å gi avtalen konkret innhold. Neste klimamøte finner sted i Sør-Afrika mot slutten av 2011. I mellomtiden må det jobbes på spreng, både innad i det enkelte land, og landene imellom. Det må skapes reell vilje til å handle og fylle dokumentet fra Cancun med forpliktelser og penger. Mange penger. Tilliten og optimismen som råder akkurat nå, er skjør. Nye skuffelser vil verken forhandlingsklima, eller klodens klima, tåle.

Annonse

Drude Beer er kommentator i Nationen

Neste artikkel

Professor: Ekstremt vær forverres av arktisk oppvarming