Dette er et annonseprodukt fra Tun Media produsert etter gjeldende retningslinjer

Annonse

Gamle matskatter med ny vri

Når Olav Lie-Nielsen åpner hotellet sitt på Hadeland for å feire Nationens hundreårsjubileum, står det som seg hør og bør flere hundre år gammel tradisjonsmat på menyen.

– Det blir falsk skilpaddesuppe til forrett, kalvestek med ringerikserter til hovedrett og pannacotta laget på tjukkmjølk til dessert, røper Lie-Nielsen om festmenyen. Mellom sortering av erter og tilrettelegging av det beste kalvekjøttet fra egen gård, har den travle hotelleieren tatt seg tid til en prat om arrangementet som går av stabelen nå førstkommende fredag.

Nationen feirer i år 100-årsjubileum og sammen med Matmerk inviterer de til storslagen matfest på Thorbjørnrud hotell. Her skal gjestene få smake seg gjennom 100 års mathistorie, akkompagnert av foredrag og kåserier om tradisjonsmat. En høvelig feiring for en avis som har vært matprodusentenes viktigste stemme i hundre år.

Naturlig samarbeidspartner

– Nationens 100-årsmarkering og fokus på mattradisjoner går hånd i hanske med det vi jobber for hver dag, nemlig å ta vare på norske matskatter, sier Nina Wærnes Hegdahl. Hun er fagsjef for lokalmat, og har ansvaret for merkeordningen Beskyttede betegnelser hos Matmerk.

Hun forteller at merkeordningen skal sikre forbrukerne mot matsvindel som er et økende globalt problem.

– Norske forbrukere har stor tillit til det de kjøper. Men undersøkelser Mattilsynet har gjort viser at vi blir lurt. Det anslås at mellom fem og ti prosent av varene vi kjøper i butikken, ikke er det de utgir seg for å være. Den bevisstgjøringen må vi ta ansvar for, sier hun.

– Forbrukere i dag vil ha ekte vare. Det gir ordningen er garanti for, sier hun.

Hegdahl forklarer at ordningen stiller strenge krav til produksjonssted og metode, og er et juridisk vern mot kopiering og etterligning. Hun tror merkeordningen vil bli mer og mer aktuell.

Beskyttet geografisk betegnelse

Beskyttelsen kan oppnås for næringsmidler som har en kobling til det geografiske området som produktbetegnelsen angir

Næringsmiddelets produktbetegnelse må angi navnet på et geografisk område eller et sted

Produktet må kunne spores tilbake til produksjonsområde

Næringsmiddelets særegne kvalitet, eller omdømme må kunne kobles til den geografiske opprinnelsen

Næringsmidlet må enten være produsert (råvarer), bearbeidet eller foredlet i det definerte området

Kilde: Matmerk

Vil vite historien bak

Olav Lie-Nielsen har komponert retter og servert matinteresserte gjester siden han tok over driften av Thorbjørnrud hotell på Hadeland i 2009. Han bekrefter at gjestene er svært opptatt av selve råvaren – hvor den kommer fra, og hvorvidt den har blitt til på en trygg og bærekraftig måte.

– Nå vil forbrukeren vite navnet på kua, hvor de har beitet og nøyaktig hva som har stått på menyen, ler han.

Matkultur i endring

Lie-Nielsen synes det er stas å være med å feire Nationen, og har dykket ned i norske mattradisjoner for å komponere en festmeny med historisk sus.

Falsk skilpaddesuppe sier du?

– Vi har jo alltid reist og tatt med oss inspirasjon hjem. Men skilpadde var jo ikke å oppdrive den gangen, og da tilpasset vi med kalv som råvare for det norske kjøkkenet. Derav navnet falsk skilpaddesuppe, forklarer Lie-Nielsen.

Han er opptatt av hvordan internasjonale trender og teknologiske fremskritt har endret matvanene våre gjennom tidene, og som bidrar til at vi har en levende matkultur.

Annonse

– Ildstedet har vært til alle tider vært samlingspunktet for matlagingen, sier Lie-Nielsen, og sammenligner den tradisjonelle årestua med åpent ildsted midt på gulvet med dagens moderne kjøkkenøy.

3-retters festmiddag med historisk sus

Etter å ha blitt kjent med tradisjonsretten falsk skilpaddesuppe skal gjestene få kalvestek.

– Bakover i historien var kalvestek noe av det fineste man kunne servere. Kalvesteken ble tilgjengelig for flere da støpejernskomfyren gjorde sitt inntog i norske kjøkken på midten av 1800-tallet, før ble kjøtt stekt på spyd over åpen ild eller kokt i gryte, forteller matentusiasten.

Med kalvesteken skal gjestene få smake på ett av de 28 norske matskattene som i dag ligger under beskyttet geografisk betegnelse, nemlig Ringerikserter.

Hegdahl i Matmerk forteller at Ringeriksertene er en av Norges eldste dyrkede jordbruksvare. Råvaren har blitt benyttet i norsk kost siden 1800-tallet, men dyrkingen av den stoppet etter hvert helt opp.

– Heldigvis ble det oppdaget en pose av den sjeldne sorten da noen skulle rydde på et loft på Nedre Fjelstad gård på 50-tallet. Ertene ble forsøkt sådd, og spiret! Slik ble en gammel og tradisjonsrik matskatt igjen tilgjengelig for det norske folk, forteller Hegdahl.

Italiensk dessert med norsk vri

Til dessert har kokkene på Thorbjørnrud laget en pannacotta basert på Tjukkmjølk fra Røros. Den skal serveres med rabarbra fra egen hage.

– Den fyldige syrnede melka, eller tettemelk som den også kalles, var sikringskost for mannfolka som jobbet i gruvene i Røros, forteller Hegdahl.

Hun forteller at matskatten trolig har røtter helt tilbake til vikingtida.

Pizza er også historie

Tilbake på Thorbjørnrud går forberedelsene i full fart. Lie-Nielsen er opptatt av å ta 70-tallsklassikeren pizza inn i historieboka.

– Pizzaen er et eksempel på hvordan vi til alle tider har blitt påvirket av trendene i utlandet.

På jubileet vil han servere sin egen norske vri på den italienske retten som aperitif.

– Den lages med ost fra eget ysteri og spekeskinke laget av egne dyr, forsikrer Lie-Nielsen.

Han ønsker velkommen til en reise i historiske smaker i idylliske omgivelser ved det historiske hotellet ved Randsfjorden.

Neste artikkel

Fruktig reise gjennom det norske matfatet