Dette er et annonseprodukt fra Tun Media produsert etter gjeldende retningslinjer

Annonse

Fruktig reise gjennom det norske matfatet

Gårdbruker og hotelleier Olav Lie-Nielsen inviterer nok en gang til en reise gjennom norske matskatter. Nå er det frukt fra Telemark som står på menyen, og middagen holdes under landbruksmessen Dyrsku’n i Seljord.

– Dyrsku’n er en flott arena for å feire mat. Der er jo alle, sier en opprømt Olav Lie-Nielsen.

Når Lie-Nielsen sier «alle» snakker han om matprodusenter, gårdbrukere og matfolk generelt. Midt i matfatet altså. Mellom utdeling av smaksprøver på egne oster og spekepølser under matfestivalen Matstreif på Rådhusplassen i Oslo tar han seg tid til en prat om festmiddagen som går av stabelen førstkommende helg.

Festmiddag med matprat

Nationen feirer i år 100-årsjubileum og sammen med Matmerk inviterer de til matfest på Norges største landbruksfestival Dyrsku’n i Seljord som åpner fredag førstkommende.

Middagen arrangeres lørdag ettermiddag, og gjestene skal få smake seg gjennom 100 års mathistorie krydret med flere spennende foredrag.

Olav-Lie Nielsen vil gi oss noen personlige betraktninger på våre matvaner gjennom historien.

– Jeg synes det passer fint at Nationen bruker norske matvaner som en del av markeringen av sitt jubileum, sier han.

Solid faglig innhold

Sjefredaktør i Nationen, Irene Halvorsen, vil lede middagsgjestene gjennom Nationens 100 år lange historie. I tillegg vil administrerende direktør i Matmerk, Nina Sundquist, snakke om betydningen av merkeordningen Geografisk Beskyttede Betegnelser.

Nina Wærnes Hegdahl er fagsjef for lokalmat hos Matmerk, og forteller at de synes middagen er en fin anledning til å fortelle om beskyttede norske matskatter.

– Formen blir litt lett og ledig under en slik tilstelning, og det tror vi gjestene setter pris på. Vi får folks oppmerksomhet og får pakket fagkunnskap i en hyggelig kontekst, sier hun og legger til at dette konseptet har de positive erfaringer med.

Naturlig samarbeidspartner

– Nationens 100-årsmarkering og fokus på mattradisjoner går hånd i hanske med det vi jobber for hver dag, nemlig å ta vare på norske matskatter, sier Hegdahl. Hun forteller at merkeordningen skal sikre forbrukerne mot matsvindel som er et økende globalt problem.

– Norske forbrukere har stor tillit til det de kjøper. Men undersøkelser Mattilsynet har gjort viser at vi blir lurt. Det anslås at mellom fem og ti prosent av varene vi kjøper i butikken, ikke er det de utgir seg for å være. Den bevisstgjøringen må vi ta ansvar for, sier hun.

– Forbrukere i dag vil ha ekte vare. Det gir ordningen er garanti for, sier hun.

Hegdahl forklarer at ordningen stiller strenge krav til produksjonssted og metode, og er et juridisk vern mot kopiering og etterligning. Hun tror merkeordningen vil bli mer og mer aktuell.

Til middag blir det langtidsbakt lammebog med plommer. De søte gode Telemarksplommene fikk geografisk beskyttet betegnelse i 2016. Foto: Matmerk.

Fruktig meny

På menyen er det epler og plommer fra Dyrskun’s eget hjemfylke Telemark som dominerer.

– Det blir kalvepaté med syrlige epler til forrett, langtidsbakt lammebog med plommer til middag og tørkede epleskiver med brunostkrem og byggkrunsj til dessert, røper Lie-Nielsen om festmenyen. Lammekjøttet tar han med fra sin egen gård på Hadeland, ellers er råvarene hentet fra lokale produsenter.

Telemark er kjent for sin fruktdyrking med gode vekstvilkår som gir svært smaksrike epler, plommer og moreller. I 2016 kom både Telemarksepler, Telemarksplommer og Telemarksmoreller inn i det gode selskap, nemlig på Matmerk sin liste over geografisk beskyttede betegnelser.

Annonse

Viktig kvalitetsstempel

Daglig leder i Telefrukt Svein Børte forteller at de er svært stolte av å ha oppnådd beskyttelse som en geografisk betegnelse.

– Merkingen løfter oss opp i en liga hvor ikke så mange andre er, sier Børte.

Sammen med blant annet tørrfisk fra Lofoten og rakfisk fra Valdres troner de søte fruktene på listen over 29 norske matskatter som har gjort seg fortjent til den gjeve betegnelsen.

Gir god effekt

Telefrukt er Norges største fruktpakkeri og leverer moreller, plommer og epler til 95 prosent av det norske dagligvaremarkedet.

– Vi jobber aktivt for å få oppmerksomhet rundt kvalitetsmerkingen, sier Børte.

Børte forteller at folk i dag er mye mer bevisste på opprinnelsen til matvarene, og tror at merkingen gir et klart signal til forbrukerne om at Telemarksfrukt er norskprodusert og av høy kvalitet.

Beskyttet geografisk betegnelse

Beskyttelsen kan oppnås for næringsmidler som har en kobling til det geografiske området som produktbetegnelsen angir

Næringsmiddelets produktbetegnelse må angi navnet på et geografisk område eller et sted

Produktet må kunne spores tilbake til produksjonsområde

Næringsmiddelets særegne kvalitet, eller omdømme må kunne kobles til den geografiske opprinnelsen

Næringsmidlet må enten være produsert (råvarer), bearbeidet eller foredlet i det definerte området

Kilde: Matmerk

Ekte Telemarksepler

Nina Wærnes Hegdahl forklarer at hensikten med merkeordningen er å gi forbrukerne et juridisk vern mot etterligning. Det er kun de produsentene som er kvalifisert som får lov til å bruke betegnelsen «Telemarksepler».

– I praksis betyr dette at en eplebonde som leverer en kvalitet som ikke når opp for merking ikke engang kan bruke bilder fra Telemark som en del av sin markedsføring, sier hun.

– Telemark har spesielt optimale forhold for fruktdyrking, og merkingen skal gi en garanti for at produkter som kalles «Telemarksepler» nettopp er dyrket i dette jordsmonnet og klimaet, forklarer Hegdahl.

Det skal serveres Telemarksepler til middag under Dyrsku’n i år. Kalvepaté akkompagnert av syrlige epler er en av rettene på menyen når Nationen inviterer til 100-årsjubileum. Foto: Matmerk.

Mattradisjoner i endring

Olav Lie-Nielsen synes det er flott å få være med å feire Nationens 100-årsjubileum.

– Det er vanskelig å endre folks vaner, også når det kommer til mat. Våre mattradisjoner sitter godt i oss og tar lang tid å endre, sier Lie-Nielsen.

Han trekker paralleller til Nationens historie, og mener det er noe solid og langsiktig over denne endringen.

– Det krever en kontinuitet å forandre et lands identitet og kultur. Derfor synes jeg det passer godt for Nationen sitt 100-årsjubileum å feire dette nettopp gjennom mat, sier han og ønsker velkommen til en historisk matopplevelse av de sjeldne.

Neste artikkel

Gamle matskatter med ny vri