Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge kommer bra ut i europeisk helserapport

Norge er blant landene som kommer best ut i Den europeiske helserapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO), som legges fram onsdag, tross fedmeutviklingen.

I europeisk sammenheng gir livet i Norge statistisk sett gode sjanser for bra helse og alderdom. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Rapporten European Health Report viser at europeere generelt lever lenger enn før, men i sammendraget advares det om at framgangen trues av risikofaktorer som drikking, røyking og overvekt. Rapporten samler data fra 53 land, og tallene er i noen tilfeller ikke helt ferske, trolig fordi ikke alle land har helt nye tall.

I perioden 2010 til 2015 har forventet levealder økt med ett år, til 77,9 år for Europa. Høyeste snitt har Luxembourg med 83,1 år, men hvis man først når en viss alder, er det ingen som slår skandinavene i hva som kan forventes av alderdommen. Indikatoren som brukes, angir antall år man som 65-åring kan forvente seg å leve frisk og sunn i hvert enkelt land.

Når du er 65 år i Sverige, er det sannsynlig at du har som mann har 15,7 år igjen med god helse, mens kvinner har 16,8. I Norge kan både kvinner og menn regne med drøyt 15 fine år til. Ingen andre land kan måle seg der.

Overvekt tynger

Overvekt er en av de største trusselfaktorene for helsa i Europa, advares det i rapporten, som slår fast at 59 prosent av befolkningen i regionen er overvektig. Folkehelseinstituttet og norske helsemyndigheter har flere ganger sagt at utviklingen med fedme og diabetes i Norge er bekymringsfull, der normalvektige nå er i mindretall.

Norge har en andel overvektige på 58,3 prosent, viser tabellen , som også viser at de andre nordiske landenes andel overvektige er på 55,4 prosent i Danmark, 56,4 prosent i Sverige, 57,9 prosent i Finland og 59,1 prosent på Island.

Annonse

Rapporten advarer også om at ingen annen WHO-region i verden har større andel røykere enn Europa, med en andel på 29 prosent av befolkningen definert som røykere i 2013. Dette inkluderer også de som ikke røyker daglig. Norge er blant de europeiske landene der det røykes minst. Knapt en firedel, 24,1 prosent av befolkningen over 15, røyket i 2013, men det er fremdeles en høyere andel enn på Island (17,5 prosent), i Danmark (18,9 prosent), i Finland (21,8) og i Sverige (21,9).

Drikkevaner

Alkoholbruken blant voksne over 15 år er også høyere i Europa enn noe annet sted i verden, med et årlig konsum per person på omkring 8,5 liter ren alkohol i 2014. Her ligger Norge et stykke ned på lista, med et konsum per innbygger på 6,1 liter ren alkohol det året. Det tallet har økt og ligger nå på nesten 7 liter, ifølge Folkehelseinstituttet.

Sammenlignet med andre nordiske land, er det uansett relativt lavt. Sverige og Island lå i 2014 under Europa-snittet, med inntak på henholdsvis 7,3 og 7,5 liter alkohol per person i året, mens innbyggere i Finland og Danmark får i seg i snitt 8,8 og 9,6 liter alkohol per person.

Helgefyll?

Det har de siste årene vært mye diskutert om årsaken til nordmenns relativt lave totalkonsum er at de drikker sjeldnere, men at når de første drikker alkohol, så hiver de innpå ganske mye. Tallene i rapporten tyder egentlig ikke på det. På lista over hvor stor andel av befolkningen som er stordrikkere, havner Norge ganske langt nede der også, på 30. plass. Der oppgis det at 12,5 prosent av befolkningen over 15 år drikker mye minst én gang i uka.

Definisjonen av «drikker mye» er at man får i seg seks eller flere alkoholholdige enheter, for eksempel glass med vin eller en øl, på en gang.

Finland havner på 5. plass (36 prosent), Danmark på 10. plass (29 prosent), Sverige på 18. plass (25 prosent) og Island på 21. plass (23 prosent).

Neste artikkel

Kjøttindustrien mot folkehelsen