Satser stort der andre gir opp

Ved inngangen til 2010 var det cirka 2400 grisebønder her til lands. For ti år siden var det dobbelt så mange.


Satser
Kirsten (30) og Alf Eivind Myren (31) på Vegårshei i Aust-Agder trosser den negative utviklingen blant svinebønder og satser friskt. Paret fikk sine første purker i oktober i fjor. Da sto et nytt fjøs til den nette sum av drøyt 4,1 millioner kroner klart.

- Det er jo først nå vi ser det kan gå rundt. Vi har satset og tror på det vi gjør, sier Kirsten Myren.

De to unge bøndene har 30 purker.

- Så langt har det gått veldig bra. Vi får flere grisunger til å leve opp enn det som er gjennomsnittet og har gode resultater på det meste, sier hun.

Verken Kirsten eller Alf Eivind har noen landbruksfaglig utdannelse. Hun jobber med regnskap, han som tømrer ved siden av gården.

- Men vi har gått på kurs, lest mye og fått mange gode råd. Ikke minst har vi begge interesse for dyr, sier Kirsten Myren.

- Jeg angrer ikke et sekund på at vi tok sjansen på dette.


Flere nye fjøs
Med ikke så mange mils avstand er det dukket opp flere nye grisefjøs, og flere er i anmarsj i området.

- At det er et miljø er utrolig viktig. Å ha noen å diskutere med, utveksle erfaringer med og konkurrere med er viktig, slår Kirsten Myren fast.

Kirsten og Alf Eivind driver en rendyrket smågrisproduksjon. Det betyr at når grisungene blir 10-12 uker gamle, selges de til slaktegrisprodusenten som befinner seg i samme kommunen. Også han har bygd nytt.

Gården paret driver på, tar først over formelt om et år.

- Vi ville finne ut om det var noe å leve av her før vi tok over. Men nå gjør vi det, sier Kirsten Myren.


Effektivisering
Men det er mange andre svinebønder som ikke er fullt så optimistiske, og i enkelte deler av landet er grisenæringa nærmest radert ut. I andre områder har den vokst kraftig. Det gjelder først og fremst Jæren og i Nordland.

- For ti år siden var det dobbelt så mange bønder med svin som i dag. Tallene gir klare meldinger om tyngdekraften i utviklingen. Spørsmålet er om politiske signaler vil endre dette, sier Asbjørn Schjerve, organisasjonssjef i Norsvin.

I 2009 sluttet 101 bønder som svineprodusenter. Frafallet tilsvarer 3,4 prosent av alle.

- Det samlede antall purker har vært tilnærmet stabilt over mange år. I dag har vi 1,5 prosent flere purker enn for ti år siden. Det er imidlertid verdt å merke seg at vi i 2009 produserte totalt 208.000 flere slaktegris enn ti år tidligere. Vi har altså en effektivitetsøkning på 3,2 flere slaktegris per årspurke i løpet av disse 10 åra, sier Schjerve.

Svinekjøtt er landets desidert største kjøttproduksjon med over 40 prosent av markedet, men tallet på grisebønder er altså i fritt fall. Bare siden tusenårsskiftet har nær halvparten av grisebøndene lagt ned driften. Prognoser fra Norsvin viser at det i år 2015 bare vil være rundt 1000 bønder med smågrisproduksjon igjen om frafallet fortsetter i dagens tempo.


Økt spesialisering
- Stadig flere av smågrisene blir fôret opp hos rene slaktegrisprodusenter. Vi ser også at det fleste av disse nå fôres opp hos det som etter norske forhold er store produsenter. Her i landet har vi nå 440 slaktegrisprodusenter med mer enn 700 slaktegris. Disse utgjør en tredel av produsentene og produserer over 75 prosent av volumet som kommer fra alle slaktegrisprodusentene, sier Schjerve.

Ved årets jordbruksoppgjør var Staten svært klar på at optimismen på Jæren og i Nordland skulle dempes. Den endelige avtalen ga da også en ekstra reduksjon i dyretallstøtten på Jæren og et redusert distriktstilskudd på 30 øre per kilo i Nordland. Purketallet i Rogaland og Nordland har økt med henholdsvis 27,7 og 30 prosent. Nordland har imidlertid fortsatt ikke mer enn 4,4 prosent av landets purker. Når det gjelder rene slaktegrisprodusenter har Rogaland økt med 70 prosent, mens det i Nordland nå produseres 2,5 ganger så mange slaktegris som for ti år siden.

- Er det er problem for dere i Norsvin at det blir færre svineprodusenter?

- Det viktigste for oss er at det er økonomi i det for dem som driver med svineproduksjon. Men det er jo synd om deler av landet helt uten gris. Det å ha et miljø betyr mye, sier Schjerve.