Nationens distriktsbarometer viser at 36 prosent er villige til å betale mer for maten hvis det er nødvendig for å opprettholde norsk landbruk. Det er en svak framgang i forhold til i fjor, og gruppen som ikke er villige til å betale mer har i samme periode sunket fra 26 til 17 prosent. Nesten halvparten av de spurte er verken enige eller uenige i at de er villige til å betale mer.
Positive ringvirkninger
Henrik Solbu er konstituert administrerende direktør i Stiftelsen KSL Matmerk, som har som formål å skape preferanse for norskprodusert mat. Han mener det er mange gode grunner til å kjøpe norsk mat heller enn å kun se på pris.—Vi har en matproduksjon i Norge, og den ønsker vi å opprettholde. Det er en viktig næring, og det er viktig at de norske forbrukerne kjøper den norske maten, sier han, og peker på at omsetning av norsk mat også har positive ringvirkninger.
—I Norge har vi en spredt matproduksjon, som igjen bidrar til å opprettholde kulturlandskapet. Det er viktig også for andre næringer, slik som turisme, sier han, og legger til at norsk mat også har høy objektiv kvalitet.
Markedsføring
Årsakene til at folk er mer positive til å betale mer for maten hvis det er nødvendig for å opprettholde norsk landbruk ønsker Solbu ikke å spekulere så mye i, men han tror det kan være en kombinasjon av økonomi og markedsføring.—Nå som virkningene av finanskrisen forsvinner, er det kanskje flere som er villige til å betale mer. Det kan også hende at en del markedsføring, slik som Nyt Norge kan ha påvirket forbrukerne. Det er uansett positivt at det er en forbedring, sier Solbu.
Mest i midten
Det er store regionale forskjeller på betalingsviljen. Folk på mindre steder er jevnt over mer villige til å betale mer, og det er kun i Oslo og Akershus det er flere som er uvillige til å betale mer for maten enn som er villige til det. I motsatt ende finner vi Midt-Norge, der kun seks prosent er uenige i at de kunne betalt mer for maten hvis det var nødvendig for å opprettholde norsk landbruk, mens hele 42 prosent er enige.Familien Berntsen er enige med flertallet i regionen.
—Det er viktig å opprettholde et sterkt landbruk i Norge. Jeg er opptatt av at vi i Norge skal være så sjølberga som mulig, og at maten vi spiser skal ha reist så kort vei som mulig, både av hensyn til logistikk og miljø, sier Oscar Berntsen fra Batnfjord.
Matbevisste
Kurven med kona Annes hjemmebakte brød av økologisk, lokalprodusert mel sendes over bordet. Hos denne familien på fire er det ikke pris som avgjør hva som havner i handlekurven. Det er det kvalitet, matsikkerhet og helse som gjør.—Vi må nok sies å være en veldig matbevisst familie, og velger så kortreiste produkter som mulig. Vi vil ha kjøttprodukter som har blitt til med respekt for dyrevelferd, og vi vil ha mat som ikke inneholder uheldige tilsetningsstoffer. Vi vil også ha mat som er produsert så nær oss som mulig. Det gir oversikt å handle hos leverandører vi har tillit til, sier paret.
På bordet er det dekket til formiddagsmat. Barna Nina (6) og Jens (3) har besøk av venner. Til det hjemmebakte brødet serveres kokte egg fra egne høner, spekepølse fra et småskalaslakteri i nabobygda, melk fra naboens kuer, og noen butikkprodukter fra norsk landbruk.
Kjenner forskjellen
Familien bor i ei bygd med mange matprodusenter rundt seg, og handler gjerne direkte fra gård.—Når du ser store kyr som kommer hoppende som kalver ut på sommerbeitets første dag, er det klart at du heller vil ha melk og kjøtt fra slik produksjon, enn fra dyr som har levd hele livet på et betonggulv og bare spist kraftfôr. Jeg mister matlysten ved tanken på kjøtt fra kuer som aldri har fått spise gras. Det høres kanskje absurd ut, men jeg mener jeg kjenner stor forskjell på smaken på kjøtt fra dyr som har levd sunne, gode liv, og dyr som ikke har det, sier Anne.
Allergi skapte fokus
Familien fikk for et par år siden et økt fokus på mat, da både Anne og minstemann Jens fikk problemer med matintoleranse.—Med matallergi blir du flink til å lese innholdsdeklarasjonen på matvarer, og du oppdager hvor mye uheldig som finnes i mange produkter. Jens tåler ikke melk, og jeg reagerer voldsomt på tilsetningsstoffer som glutamat og konserveringsmiddelet E250. Disse finnes i veldig mange matvarer, derfor må vi være forsiktige. Vi kjøper ikke ferdigmat, men lager heller maten fra grunnen av selv. Det gir trygghet, sier Anne.
Paret understreker at de gjerne handler utenlandsk mat, så lenge kvaliteten holder mål.
Ikke snobbete
—Vi kjøper gjerne franske oster eller handler krydder fra USA på nettet. Kvalitet er viktigere enn pris for oss. Men det er ikke fordi vi har spesielt høye inntekter, for det har vi ikke. Vi velger heller å prioritere matbudsjettet framfor andre ting. Gleden over god mat er en stor verdi, sier Anne, og legger til:—Hvis folk er mer opptatt av prisen på mat, enn hvordan den er produsert og hva den gjør med kroppen din, da synes jeg det er sørgelig. Mat og helse er for viktig til å bli nedprioritert.
