For uten riktig mat og drikke, duger definitivt OL-helten ikke. Maten er én av flere faktorer som bidrar i den velsmurte, norske idrettsmaskinen. Derfor blir ernæring bare viktigere og viktigere for hvert år som går.

- Forskjellen i energiforbruk er enorm mellom en hopper og en langrennsløper. Derfor er behovene for type mat og mengde svært varierende fra utøver til utøver i troppen. Men felles for dem alle er antallet måltider: Fire hoved- og ett til tre mellommåltider er vår anbefaling, sier fagansvarlig Christine Helle (44) ved ernæringsavdelingen i Olympiatoppen.

I Norges 2010-tropp er det ett tilfelle av glutenintoleranse og flere med andre intoleranse som fiske- og nøtteintoleranse. Disse får tilpasset sine måltider deretter.

- Dessuten er det utfordringer når konkurransenervene begynner å ta over og utøverne mister både lysten og evnen til å ta til seg mat. Det løser vi ofte med flytende måltider, men det hjelper å ha spist godt kvelden i forveien. Det er ikke bare hva man spiser gjennom 16 OL-dager som betyr noe. Enda viktigere er hva man putter i seg de 349 øvrige dagene i året.

I Vancouver-OL stiller Olympiatoppen med fire kokker, to ernæringsfysiologer i tillegg til tre bakere. Og for å distribuere ut kilovis med medbrakte matvarer fra Norge, er det en egen logistikkansvarlig. (©NTB)