Økt hjortebestand fører til mindre dyr

Hjorten er i dag 15 – 20 prosent lettere enn den var i begynnelsen på 1990-tallet. Den er også blitt mindre produktiv, går det fram av en rapport.

Publisert: 30.09.2012 17:54
Fakta
Hjort i Norge

Norsk institutt for naturforskning (NINA) følger utviklingen av bestandene av elg, hjort og villrein.

 

I en rapport fra instituttet går det fram at hjorten «krymper» — den er 15 — 20 prosent lettere i dag enn i 1990. Den er også blitt mindre produktiv.

 

Hjortebestanden har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. I 1990 ble det skutt 10.000 dyr, i 2011 var antallet nesten 40.000.

 

Hjorten har tradisjonelt vært tallrik på Vestlandet og deler av Sør- Trøndelag. Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal er fylkene der det felles mest hjort.

 

Hjorten har spredt seg til store deler av landet de siste årene.

 

Stadig flere kommuner har fått lokale hjortebestander.

 

Jakttiden er utvidet, og det er blitt flere hjortejegere. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 41.700 personer som jaktet hjort i 2010/11.

 

I fjor var hjortekvoten på 56.000 dyr. To tredeler av dette, 36.700 dyr, ble skutt. (©NTB)

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har oppsummert over 20 års overvåking av elg, villrein og hjort. I denne perioden har både bestanden og antallet dyr som skytes i hjortejakten økt sterkt. Men dyrene som felles er mindre, og vektreduksjonen fører til redusert produktivitet hos de yngste og mest tallrike dyrene, sier Vebjørn Veiberg, forsker ved NINA.

Færre fødsler

Veiberg forteller at denne utviklingen er kommet lengst i Kvinnherad i Hordaland. Kommunen er et av områdene der NINA overvåker hjortebestanden. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det også den kommunen der det ble skutt flest hjort i fjor.

Overvåkingen har vist at andelen halvannet år gamle koller som kommer i brunst om høsten og føder kalver våren etter, er sterkt redusert.

— Om lag 60 prosent av kollene i et område der dyrene er store og kraftige blir drektige ved halvannet års alder. Denne andelen er redusert med 80 prosent i Kvinnherad. Denne aldersklassen ser en på som en god indikator på generelle utviklingstrender i bestanden, som vitalitet og produktivitet, forklarer Veiberg.

Han ser samme utvikling også i andre overvåkingsområder, men ikke så dramatisk som i Kvinnherad.

Voldsom økning

Siden 1991 har NINA fulgt utviklingen hos hjort, elg og villrein i 17 overvåkingsregioner i Norge. Formålet er å forsyne både den lokale og sentrale forvaltningen med relevant kunnskap om utviklingen for de respektive artene innen hvert område.

I denne perioden har hjortebestanden og antallet felte dyr hatt en voldsom økning. I 1990 ble det felt 10.000 hjort. I 2010 ble det skutt nesten 40.000 dyr. I fjor var det for første gang siden 1990 en nedgang i antallet, til knapt 37.000 dyr.

Selv om hjorten «krymper» og dyra blir mindre produktive, viser overvåkingen også positive utviklingstrekk. I den siste femårsperioden er den skjeve kjønnsbalansen i ferd med å bedres, noe som gjenspeiles i flere og eldre bukker.

— Denne utviklingen er i samsvar med forvaltningens ønske, og skjer som resultatet av en målrettet omlegging av kjønns- og alderssammensetningen i jaktuttaket, sier Veiberg. Han viser også til at hjorten finner seg til rette i stadig flere områder av landet.

Mer jakt

— Tallene som viser at hjorten veier mindre nå enn tidligere, kommer ikke uventet. Vi har hatt en eksplosiv utvikling i bestanden over en rekke år. I dag skyter vi like mange hjort som elg her i landet, sier viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) til NTB.

Det skytes likevel ikke nok til å sikre beitetilgangen for det økende antallet dyr. Det siste året er perioden for hjortejakt utvidet slik at den nå starter 1. september og varer til jul. I 2011 ble bare to tredeler av kvoten på 56.000 dyr skutt.

— Vi har en utfordring når det gjelder å oppnå en balansert hjorteforvaltning, sier Svendsen. — Det er delte meninger om utvidelsen av jaktperioden. Vi mener det er viktig å legge til rette slik at flere får anledning til å delta i hjortejakten.

Han legger til at det særlig er Vestlandet og Trøndelag som opplever misforhold mellom antallet dyr og beitemulighetene.

— Det er aldri noen fordel å ha for mange dyr i enkelte områder. Det er viktig å være føre var. Det tar tid å endre på et beitegrunnlag med planter som er hardt overbeskattet, sier viltkonsulenten i NJFF. (©NTB)

Mest lest

Laster module

Nationen FLERE NYHETER