Så har Senterpartiet fått sitt påskeopprør. 82 medlemmer i Sp og Senterungdommen fra 16 fylker har skrevet under på protestoppropet mot regjeringens landbruksmelding.
Les hele oppropet her. (PDF, 209 kB)
Oppropet fastslår at Sp ikke har fått gjennomslag for noen av de viktigste kravene for landbruket som partiets landsmøte vedtok i fjor. Partiets stortingsrepresentanter oppfordres til å fremme egne forslag når meldingen skal behandles i Stortinget i morgen, eller at de stemmer subsidiært for de av KrFs forslag som samsvarer med landsmøtets vedtak. I oppropet uttrykkes det sterk skuffelse over den «steile holdningen» som ble vist i forhandlingene om et landbrukspolitisk forlik med KrF, som endte med brudd før påske.
Påskeopprør har aldri blitt tatt lett på av regimene som har blitt utsatt for dem. I 1916 prøvde irske republikanere å velte det britiske overherredømmet. Etter seks dager var opprøret slått ned, flere av lederne ble henrettet. I 1958 fikk et AUF-lokallag - Sosialistisk Studentlag - over halvparten av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter til å skrive under på en resolusjon som uttykte skepsis til Nato-medlemskap. Den mektige partisekretæren Haakon Lie besvarte angrepet med å ekskludere en rekke personer på venstresiden i partiet, inkludert hele Sosialistisk Studentlag.
Uten sammenlikning forøvrig, har partiledelsen i Sp tatt av silkehanskene i møte med opprørerne. Allerede før oppropet ble trykket i Nationen i går, la partiet ut et svar på sine nettsider som tar til motmæle mot både «metoder og innhold» i oppropet. Leder i Rogaland Sp - og tidligere leder av Norges Bondelag -, Bjarne Undheim, hevdet i skrivet at det er «skivebom» når sentrale folk i norsk landbruk forsøker å ramme sitt eget parti og regjeringens offensive landbrukspolitikk. Til Nationen karakteriserte Undheim sine partifellers handlinger som muldvarpvirksomhet.
Også nestleder Trygve Slagsvold Vedum er hard i klypa: «Når man leser dette oppropet, som kommer etter alle åpne prosesser, er det trist å konstatere at initiativtagerne forsøker å ramme partiet og det arbeidet som gjøres for norsk landbruk i regjeringen. Det er en lite konstruktiv måte å arbeide på».
I Sp-meldingen heter det videre at «personer med direkte og indirekte tilknytning til Senterpartiet har i løpet av påsken forsøkt å mobilisere et opprør mot partiets landbrukspolitikk. Oppropet har fått 80 signaturer, men fra de fleste fylkeslagene tas det sterk avstand fra oppropet».
Med andre ord forsøker partiet å redusere effekten av oppropet ved å framstille opprørerne som mer eller mindre perifere figurer. Men det er et faktum at alle underskriverne, som medlemmer, har direkte tilknytning til partiet. Noen av dem med sentrale posisjoner: Her finnes det både en tidligere nestleder, flere tidligere stortingsrepresentanter, sentralstyremedlemmer (Nils Aarsæther sitter fortsatt i sentralstyret), både en tidligere leder og en generalsekretær i Bondelaget, samt et komplett arbeidsutvalg i et av fylkeslagene (Buskerud).
Sp kunne kommet opprørerne i møte ved å anerkjenne intensjonene og engasjementet bak oppropet. Men likevel tilbakevist kravet om stemme mot regjeringen ved å påpeke at partiet - tross alle kompromissene i regjeringen - oppnår langsiktige resultater for landbruket som en Høyre-dominert regjering ikke kan matche. Da kunne engasjementet fra opprøret blitt brukt konstruktivt - for eksempel til å sette press på regjeringen foran de kommende jordbruksforhandlingene.
I stedet har partiet valgt en angstbitersk reaksjon. Ved å underkjenne opprørerne, undertrykker Sp samtidig en utbredt følelse i partiet om at landbruksmeldingen ikke holder mål. Og såpass vet vi fra psykiatriens verden: Undertrykte følelser fører sjelden til noe godt. Å anklage opprørerne for å være udemokratiske skurrer også. De står på noe av det mest demokratiske som finnes i politiske partier - et landsmøtevedtak.
Det gjenstår å se hva oppropet leder til i morgen, når landbruksmeldingen skal opp til behandling. I dagens avis uttrykker stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe tvil om hvordan de skal agere under voteringen. Disse representantene har antakelig tatt inn over seg det partiledelsen ikke vil se: At det pågår et reelt grasrotopprør i partiet.
Det er dramatisk når et parti proppfullt av pragmatikere og kompromissmakere går i vranglås. I utgangspunktet var det betydelig forståelse i partiet for at landbruksmeldingen ikke reflekterer partiets ønsker fullt ut. Mange hadde håpet at KrF kunne trekke meldingen i en mer offensiv retning. Men da det viste seg at regjeringen ikke var villig til å gi KrF en eneste innrømmelse, ble begeret rett og slett for fullt.
Kato Nykvist er kommentator i Nationen. Du kan også følge ham på Twitter.
