En ny doktorgrad viser hvordan man utnytter mer bioenergi fra skog, fra råvarene høstes i skogen og fram til ferdig brensel hos forbruker. Stikkord er riktig kvalitet til riktig bruk.
Ph. D. Tore Filbakk ved Norsk institutt ved skog og landskap på Ås har bidratt til økt forståelse av hvordan vi best mulig utnytter denne fornybare energikilden fra skogen. Filbakk har kommet med konkrete råd til brukerne i bransjen, samtidig som han har bidratt med en vitenskapelig produksjon som det står respekt av. I alt seks internasjonale artikler har blitt akseptert til publisering.
SØKELYS PÅ HELE VERDIKJEDEN
- Det er ikke slik at det er én ting, eller ett funn, som jeg har gjort som er revolusjonerende. Målet med mitt doktorgradsarbeid har vært å forstå hele verdikjeden - fra skog til ferdig produkt både for industrien og andre næringsformål. Men også mindre flisfyringsanlegg til for eksempel gårdsbruk er en viktig bruker. Dette er det stor interesse for, og det er mange som vurderer å installere slike anlegg, forklarer Filbakk.
- Jeg har sett på hvordan skogeiere og entreprenører best mulig kan hogge, lagre, tørke, flise opp og transportere brenselet fram til brukere. Hvordan håndtere virket fra skogen og fram til ferdig brensel, det har vært temaet for min doktorgrad, forklarer Filbakk.
Les også: Slik øker du brennverdien i biobrensel
KRAV TIL FLISA
- Vi får en bedre energieffektivitet når vi benytter flis som har fuktighet og andre egenskaper tilpasset forbrenningsanlegget. Ved å redusere fuktigheten under lagring blir biobrenslet også mer lagringsstabilt og transportkostnadene redusert.
Større anlegg som skal levere varme til for eksempel skoler og industribygg, kan håndtere «dårligere» brensel, slik som flis fra for eksempel, grot (greiner og topper). Det blir mer aske og finstoff, og det kan også ha en mer ujevn fuktighet påpeker Filbakk.
Les også: Ikke alltid størrelsen på flisfyringsanlegget som avgjør
- Fint brensel passer generelt best i små anlegg, mens dårlig og grovere brensel passer bedre i store fyringsanlegg.
TØRKEPROSESSENE
- Et av målene mine med doktorgraden har vært å forstå tørkeprosessene. Klimaet varierer rundt om i landet. Hvordan påvirker det tørkeprosessene? Hva gir optimal tørking?
Det som ble hogd på høsten tørket bedre på Vestlandet enn på Østlandet og i Nord-Norge. Og det som ble hogd på våren tørket litt seinere på Vestlandet enn på Østlandet.
I følge Filbakk er det et potensiale for flere små og middels store flisfyringsanlegg for å varme opp større bygninger som gårdsbruk og skoler.
Les også: Ny ovn brenner fuktig brensel
Mange av anleggene som brukes til dette i dag er konstruert nettopp for å fungere optimalt med en fuktighet i trevirket på rundt 30-35 prosent.
TRANG ØKONOMI
- Det er vanskelig for skogeiere og entreprenører å få god lønnsomhet. Trevirke har en lav verdi per volumenhet, og energimessig kan det ikke akkurat konkurrere med olje fra Nordsjøen. Du trenger 10-12 lastebillass med fersk skogsflis for å matche en tankbil med olje, sier Filbakk.
Les også: Vanskelig å få god økonomi i bioenergi
- Også logistikken blir fort komplisert og vanskelig. Det blir viktig å ha varmeanlegg i nærheten av der tømmeret hogges, ellers går mesteparten av pengene bort i transport.
- Tømmervirke og hogstavfall gir lite verdi per volumenhet. Det vil alltid være et kost-nytte forhold mellom logistikk og brenselegenskaper. Utfordringen for bruk av bioenergi vil alltid ligge der at det er lite energi per volum, påpeker Filbakk.
Les også: Reduserte tilskudd til flisprodusenter
- Det gis tilskudd til uttak av virke for bioenergi og interessen for ordningen er stor, forteller Filbakk.
Skogeiere får tilskudd for å ta ut virke fra førstgangstynning til energiformål, og oversikter fra Statens landbruksforvaltning viser at det ble utbetalt nesten NOK 40 millioner i 2011.
Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her
