Ukeavisa Dag og Tid fortalte nylig hvordan Ørsta kommune vurderer å legge ned to legekontor i kommunens utkanter. Til sammen 1500 mennesker vil få betraktelig lengre vei. Og alle må ta en ekstra ferge.
Dag og Tid anslår at kommunen sparer til noen hundre tusen på å legge ned deltidsstillingene på distriktskontorene.
Men den reelle kostnaden for legetjenestene går opp: En funksjonshemmet nittiåring som må til legen tolv ganger i året, vil alene koste det offentlige rundt 40.000 kroner om hun reiser med drosje på dagtid.
Om en sier at 200 av de eldste i kommunens utkantstrøk vil bruke pasienttransporttilbudet for 10.000 kroner i året, koster det samfunnet 2 millioner kroner. I tillegg betaler pasientene med blod, svette og tårer.
Men det er altså ikke smalhanskommunen Ørsta som tar regningen. Det er staten, ved organisasjonen Helsetransport. I 2011 brukte staten hele 1,8 milliarder kroner på pasientreiser. Om flere kommuner vil spare på samme måte som Ørsta planlegger, vil tallet stige.
Kommunene bruker den samme metoden i skolesektoren. Også der plukker et annet forvaltningsnivå opp regningen når kommunen vil spare noen hundretusener. Når grendeskoler legges ned, er det fylkeskommunen som betaler for taxiregninger og nye bussruter.
Og dersom foreldrene skulle finne på å starte privatskole, som vi stadig oftere ser, er det staten som punger ut. For noen år siden skrev vi her i Nationen om hvordan en kommune på Østlandet planla å spare én million på nedleggelse av en skole. Men for hver elev som flyttet fra kommunal til privat skole, ville kommunen miste 63.000 statlige kroner.
Så den millionen som skulle spares ville være borte på inntektssiden, dersom bare 16 av de 27 elevene på ungdomstrinnet i bygda skulle begynne på den planlagte Montessoriskolen.
I 2009 sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete til Nationen at hun mistenker at de innsparingene den enkelte kommune har med sitt regnestykke, «ikke forteller hele sannheten». Alle skolenedleggelser burde settes inn i et samfunnsregnskap.
Fagre ord der. Ekstra flott når det kommer fra en person i posisjon til faktisk å få det til.
Men siden har ingen hørt om noe slikt regnskap. Ikke har Navarsete sagt noe om samfunnsregnskap knyttet til legekontorene i «distriktadn» heller. Er ikke nedleggelsene av tilbud til folk i utkantene så viktig for senterpartilederen og kommunalministeren likevel?
Det kan være at Navarsete har innsett at hun tok for mye Møllers tran da hun ropte ut om grendeskoler og samfunnsregnskap. For kravet om helhetstenkning ville definitivt utfordret en annen Sp-kjepphest — prinsippet om kommunalt selvstyre. Det er vanskelig å tenke seg at en kunne oppfordre kommunene til å ta hensyn til et overordnet samfunnsregnskap uten at kommunalministeren måtte ha tvangsmidler i bakhånd.
Mer kontroll, sterkere føringer eller i verste fall en sentral godkjenningsordning for alle skolenedleggelser, er definitivt ikke god musikk for ordførere og rådmenn og potensielle Sp-velgere i Kommune-Norge. Dermed kan vi nok se langt etter samfunnsregnskapet — som egentlig hadde vært både økonomisk og fornuftig.
Sp er ikke uten seire i distriktspolitikken. Ap og SV gikk motvillig med på at Sp fikk laget rapporten «Sentraliseringens pris». Konklusjonen fra forskerne og økonomene var at sentralisering har mange positive konsekvenser — folk som flytter til sentrale strøk trives godt og har det bra, og klimaet har godt av at folk bor samlet. Økonomisk sett er det greit at vi klumper oss sammen.
Rapporten ble altså ikke den argumentsamlingen som kommunalministeren og Sp ønsket seg. Det betyr ikke at forskningen er feil. Men det forteller at økonomiske modeller ikke alltid er det beste verktøyet for å beskrive virkeligheten.
Mange kjenner seg ikke igjen i at sentralisering har så ensidig positive effekter. I småsamfunn vet folk at arbeidsplasser og skattepenger blir med på flyttelasset når legekontor legges ned og skolene sentraliseres. De som blir igjen i bygda, sitter med svarteper.
De mister kunder, brukere og samarbeidspartnere på alle nivåer. Den negative spiralen er i gang. Sluttresultatet blir katastrofalt for bygda, selv om bruttonasjonalproduktet er upåvirket og kommunen holder budsjettet.
Pernille Huseby er kommentator i Nationen.
