Lederen i Fjørfelaget er skuffet

— Kyllingbransjen blir slaktet av Mattilsynet. Hva har skjedd?

— Det holder ikke å si at vi har fått en ripe i lakken, vi har fått en bulk. Men bulken er ikke verre enn at vi kan kjøre videre. Jeg er likevel veldig skuffet over at så mange produsenter har alvorlige avvik fra reglene.

— For stor dyretetthet er et problem som går igjen.

— Det med dyretetthet er veldig vanskelig. Faktisk kan problemene oppstå når en bonde får et kjempe­godt innsett av kyllinger. I innsett med lav dødelighet og der kyllingene tar til seg godt med næring, kan det bli trangt om plassen. 3 prosent dødelighet er vanlig på et innsett, men noen ganger kommer dødeligheten ned mot 1,5 prosent. Det er et tegn på god dyrehelse, men da kan vi sprenge grensen som er satt for dyretetthet.

— Så hvis for mange av kyllingene lever og trives, er det et problem?

— I forhold til dyretettheten, ja.

— Det høres ut som en veldig presset produksjon.

— Jeg vil si det slik at grenser er satt for å ha noe å rette seg etter. De skal etterleves, men det må være lov å bruke skjønn. Det som ikke er ok, er når bonden får for mange dyr i innsettet uten å si fra, men heller ser på det som en bonus. Det er skadelig for bransjen.

— Hva skal bonden gjøre når det blir for trangt?

— Si fra til slakteriet at slaktingen må framskyndes. Men i virkelighetens verden snur ikke slakteriene på slaktelistene for å ordne opp i slikt. Det skjer nesten aldri.

— Hva med ...?

— Men hør her, Norge har de strengeste reglene for dyretetthet i Europa. I EU ble reglene for tillatt dyretetthet nylig redusert fra 44 kilo til 39 kilo per kvadratmeter. I Norge er grensen 34 kilo. Jeg tror ikke kyllingene lider om det er 36 eller 37 kilo per kvadratmeter.

- Mattilsynet har gitt over hundre produsenter anmerkning.

— Jeg blir provosert når 102 produsenter er notert med avvik i Mattilsynets rapport.

— 132 av 152 kontrollerte besetninger for å være nøyaktig. De 102 står oppført med alvorlige avvik.

— At brannalarmen ikke fungerer som den skal, er alvorlig. Men dyrene lider ikke. Flere av avvikene har ikke noe med dyrevelferd å gjøre. Jeg vil si at mellom 50 og 60 av besetningene har avvik som er kritiske. De øvrige avvikene går ikke på dyrevelferden. Det er brudd på reglene å grave ned døde kyllinger, men døde kyllinger lider ikke. Jeg skal ikke bagatellisere noe som helst, poenget er ...

— Men det er nettopp det du gjør — bagatelliserer.

— Nei, det gjør jeg ikke. Poenget mitt er at vi må ha fokus på dyras velvære, ikke statistikken.

— En kylling lever omtrent 32 dager fra klekking til slakting. Hva er normalen fra naturens side?

— Det varierer. Det som er verdt å merke seg er at kyllinger ikke blir tvangsfôret. De spiser og koser seg, og har det godt og varmt. De har det helt optimalt. Noen har kritisert beinbygningen, men det gjelder ikke kyllingene som vokser opp i dag. De har mye bedre beinbygning enn de som var tidligere.

— Pussig da at Mattilsynet finner kyllinger med knekte bein på produksjonsbåndene.

— Det må ha skjedd i transport, det kan jeg ikke svare på. Men jeg stiller spørsmål ved Mattilsynet som hver dag står på slakteriene og tillater at slakteriene driver på den måten. Mattilsynet krever næringen for mange millioner hvert år for at de skal stå der og passe på, så gjør de ikke jobben sin.

Les hele intervjuet i e-avisa for lørdag 11. februar eller i papirutgaven.