I Norsk Landbruk har vi tidligere snakket med Kjell Johansen fra Indre Namdalen som opplevde store tap av dyr hvert år i fjellet.
I 2007 fikk saueprodusenten støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og gikk i gang med å gjerde inn mellom 1 300 og 1 400 dekar beitemark, fordelt over fem områder.
Uten økonomisk støtte hadde kostnaden med å sette opp gjerdet kommet på 500 000 kroner, og vært umulig å bære.
I dag har Johansen fordelt dyra over flere store områder. Hvert område er rundt 100 dekar. Hvert område har han så delt opp i flere mindre.
Når dyra har beita ned et sted, blir de flytta videre til et nytt, med frisk, grasrik mark. Det nedbeita området gås så over med beitepusser, så fremt det går an å komme til med traktor.
- Beitepusseren gir god effekt. Etter at graset er slått, ligger det igjen og gjødsler, samtidig som vi får fram nytt og friskt gras. Vi unngår langt og pjuskete gras, sier han.
- Men for å få det til, kreves hele tida god planlegging. Inngjerda beite stiller store utfordringer til snyltebehandling.
Fasiten per i dag viser at det drastiske grepet har gitt effekt. Klassifiseringa har steget to klasser, og slaktevekta har økt med mellom 2,5 og tre kilo. Ingen dyr er blitt tatt av rovdyr etter at gjerdet ble satt opp.
Avlsarbeidet har fått en kraftig dytt framover. Tidligere måtte Johansen bruke søyelamma som kom levende fra beitesesongen til påsett. I dag kan han sile ut og ta kun de beste. Igjen viser tallene en positiv utvikling.
I 2008 hadde han 1,5 lam per søye, i 2010 1,9 og i 2011 regnet han med at det kunne bli 2,2 lam per søye.
Mye av Johansens erfaringer bekreftes nå i en ny forskningsrapport fra Trøndelag Forskning og Utvikling (TFOU) som har studert sauehold i Hedmark.
Forskningen viser at det er mulig å opprettholde avdrått og produksjon i saueholdet ved å beite på innmarksbeite i stedet for i utmark om sommeren, men det krever mer kunnskap, arbeidsinnsats og ikke minst tilgang til mer areal. Ekstrakostnadene ved produksjonsformen er dessuten rundt 900 kroner per beitedyr.
EN NY DRIFTSFORM
Forskingen TFOU har gjort i Hedmark viser at hjemmebeite betyr at sauene får rundt 100 dager lenger beiteperiode på innmark, og for å ha nok fôr igjennom året trengs større areal. Måten en planlegger drifta og dyrker arealene på er annerledes i denne driftsformen enn ved utmarksbeite.
- Vanligvis brukes det mye timoteigras i eng som skal slås, men timotei tåler dårlig beiting. Dette må en ta i betraktning når en sår til, og velge med egnede arter. Dessuten er det nødvendig med aktiv ugrasbekjempelse, og god planlegging for å sikre at sauen får nok næring hele beitesesongen, sier Jon Olav Veie i TFOU, som har ledet arbeidet med utredningen.
- Les også: Vil overføre midler til forebyggende tiltak mot rovviltskader
- Les også: Fellesprosjekt med fokus på tiltak i rovviltområder
VIKTIG MED PLANLEGGING
Noe av utfordringen ligger i at graset vokser best tidlig på sommeren, mens sauen trenger mest mat utover høsten når lammene vokser til. Dette ordner sauen selv i utmarka, ved å spre seg over større områder. Ved hjemmebeite må dette gjenskapes gjennom godt planlagt skiftebeiting.
Det varierer en del hvor mye ekstra areal sauebøndene med hjemmebeite i Hedmark bruker i forhold til da de brukte utmarka til sommerbeite. En del har sauene som attåtnæring, hobby eller deltidsjobb, og noen har bevisst valgt å drive relativt ekstensivt med små saueflokker. Men det ser ut som en må regne med to til tre dekar mer per vinterfôra sau dersom alt fôret skal dyrkes hjemme. Mangel på areal en flaskehals
- Det er ikke alle bøndene i Hedmark som har greid å skaffe seg nok leiejord, og noen har vært nødt til å redusere besetningene sine. Å leie jord har også en kostnadsside, og sammen med ekstra arbeidstid og utgifter til fornying av eng bidrar dette til at hjemmebeiting koster rundt 2 500 kroner mer per vinterfôra sau enn ved utmarksbeiting, sier Jon Olav Veie.
LAVERE AVDRÅTT
Mange av sauebøndene har også mye lavere avdrått etter at de la om til hjemmebeiting. Tilveksten på lammene er ofte god fra våren av, men avtar utover sensommeren og høsten. Men det finnes også eksempler på gårdsbruk der en har opprettholdt avdråtten, og har gode resultater med hjemmebeitingen.
- Det er mulig å drive godt med sau på innmarksbeite, men det krever at en kan skaffe seg nok areal, at en har nok kunnskap og motivasjon til å legge aktivt om til ny driftsform og at en setter inn den ekstra arbeidsinnsatsen som behøves, sier Anne Sigrid Haugset i TFOU.
- Les også: 200 kan miste beiteretten
- Les også: NSG vil gå til sak mot beitenekt
Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her
