Redusert beitebruk gjør at utmarka gror igjen mange steder. Det betyr også et tap av biologisk mangfold og en viktig kulturarv.
Tradisjonell beitebruk i utmark er sterkt redusert, og nå skal både kunnskap og bruk av utmark i fire bygder på norsk og svensk side kartlegges. «Utmarksbeite - en biologisk kulturarv som ressurs for ei bærekraftig framtid» er tittelen på et Interreg-prosjekt som gjennomføres i samarbeid mellom Centrum för biologisk mangfold (Sveriges Lantbruksuniversitet), Bioforsk Midt-Norge, Norsk seterkultur, Föreningen Sveriges Fäbodbrukare, Nordisk kulturlandskapsforbund og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Målet er å styrke bruken av utmark - både ved tradisjonelle og nye driftsformer.
Les også: Elgen har tatt kuas plass som beitedyr
De har valgt ut to områder på hver side av grensa for å finne ut mer om hvordan beitebruken har vært og hvilken kunnskap som finnes. På norsk side er begge i Trøndelag, nemlig Forradalen i Stjørdal og Budalen i Midtre Gauldal.
Les også: Lam på utmarksbeite gir sunnere kjøtt
Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her
Mest brukte temaord:
Les også
Virke inviterer bøndene til dialog ved å angripe målprisen
Anne Tingelstad Wøien (Sp) vil endre spillereglene i jordbruksoppgjøret
Jordbruksoppgjøret: 100 bilder fra bondeaksjonen i Oslo
PR-ekspertar rosar bondeaksjon
Kald vår gir treg start for grønsakdyrkarane
Nettmøte: Spør bondelagsleder Bjørke om jordbruksoppgjøret
Lie: - Bondeopprøret viser at regjeringa er på kollisjonskurs med eigne veljarar
Aksjonerte mot jordbruksoppgjeret: Bønder reiste til Oslo for å seie frå












