Mattilsynet har avdekket grove brudd på regelverket som skal sikre dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon.
I 102 av de 152 kontrollerte besetningene fant tilsynet alvorlige avvik fra regelverket, viser rapporten som ble offentlggjort tidligere denne uka.
Sjekk ut hele tilsynsrapporten
Norsk Fjørfelag mener presset økonomi i næringen kan forklare regelbruddene. De får nå langt på vei støtte fra Veterinærforeningen.
- Klar sammenheng
- Mattilsynets rapport viser at dyrevelferden i fjærfebransjen må bli betydelig bedre. Presset for å produsere billig mat baner veien for dårligere dyrevelferd, sier president Marie Modal i Den Norske Veterinærforening til nationen.no.
Hun mener det er en klar sammenheng mellom dyrevelferd og matpriser.
Les også: Kyllingprodusentene må ta ansvar for uakseptable forhold
- Men det er ikke noe lett regnestykke. Det er veldig mange faktorer som påvirker prisen forbruker betaler for en matvare i butikk. Men hvis en begynner å spore tilbake til primærprodusentene, så er deres valg styrt av hva de får for produktet når de leverer. Når de økonomiske marginene er presset, vil det lett kunne gå ut over dyrevelferden, sier Modal.
Effektivisering og kostnadskutt
Kyllingkjøtt har blitt veldig populært hos forbrukerne, og det gir et ytterligere press i markedet, sier Modal.
- Den virkeligheten vi møter er stadig større effektivisering og kostnadskutt. I en slik situasjon vil produsenter av alle type matvarer bli presset til å finne løsninger som betyr at dyrevelferden blir skadelidende. Mattilsynet har avdekket at ikke alt handler om kostnadskrevende tiltak, men god dyrevelferd betinger en driftsform der produsenten overvåker enkeltdyr og besetning. Overvåkning tar tid og tid er penger - også for bonden.
Les kommentaren: Kylling burde være ålreite dyr
Hun presiserer at bedre dyrevelferd for fjærfe også betyr at matvarekjedene, myndighetene og veterinærene må bli enda mer årvåkne enn tidligere.
- Hele produksjonskjeden har et etisk ansvar for at forbrukerne gis mulighet til å velge produkter fra dyr som har hatt det godt.
Større marginer
- I den ene enden står et dyr, i den andre mennesker rundt et middagsbord. Spørsmålet er om forbrukerne er villige til å betale mer for dyrevelferd. For høyere matpriser kan bli konsekvensen hvis dyrevelferden skal bli bedre, sier Modal.
- Så høyere matpriser er ikke løsningen i seg selv?
- Det er så mange ledd i matkjeden at pengene ikke nødvendigvis havner hos produsentene når matprisene skrus opp. De trenger større marginer, for å kunne bruke mer tid på dyrevelferd. Hvor pengene skal komme fra, er et politisk spørsmål, som Veterinærforeningen ikke tar stilling til.
- Vi strekker oss
Modal sier at veterinærene skal spille en nøkkelrolle i arbeidet med å sikre god dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen. Hun mener veterinærene er sitt ansvar bevisst.
- Vi strekker oss veldig langt for å tilby best mulige tjenester så effektivt og billig som mulig. Jeg er selv aktiv veterinær og deltar ofte i diskusjoner over melketanken. Mye handler om fordeling av ressurser. Vi har knallharde prioriteringer om hvilke dyr som skal leve og hvilke som må dø. Skal søya få fødselshjelp eller er det for langt å kjøre til gården? I de 20 årene jeg har holdt på har prioriteringene blitt mye tøffere. Samtidig har det vært en voldsom kunnskapsutvikling i landbruket, sier Marie Modal.
Hun er fornøyd med at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk tar til orde for innføring av sertifiseringsordninger i fjærfenæringen.
- Sertifiseringsordninger er viktige for å overvåke dyrevelferden hos matproduserende dyr, mener Modal.
