Økt satsing på bioenergi krever at vi også tar i bruk hogstavfallet, mener forskere ved Nordisk Institutt for skog og landskap. Hogstavfall innebærer kvist og kvast - greiner og topper («grot») som blir liggende igjen på hogstfeltet etter hogst.
Men hvordan virker en fjerning av hogstavfallet fra skogbunnen, på det biologiske mangfoldet?
Seniorforsker og botaniker Tonje Økland er en av deltakerne i det forskningsprosjektet ECOBREM, som skal studere de økologiske konsekvensene.
For å begrense klimaendringene har norske myndigheter økt satsingen på fornybare energikilder som bioenergi.Økt satsing på bioenergi krever at vi også tar i bruk hogstavfallet, mener forskere ved Norsk institutt for skog og landskap. Hogstavfall innebærer kvist og kvast - greiner og topper («grot») som blir liggende igjen på hogstfeltet etter hogst, skriver forskning.no.
Les også: Fortsatt høgt uttak av skogsbrensel til flis
Men hvordan virker en fjerning av hogstavfallet fra skogbunnen, på det biologiske mangfoldet? Seniorforsker og botaniker Tonje Økland er en av deltakerne i det forskningsprosjektet ECOBREM, som skal studere de økologiske konsekvensene.
Påvirkes
Det viste seg at hogsten hadde ført til store endringer, ikke minst på en del av flatene med heltrehogst, der hogstavfallet først hadde ligget i store hauger før det ble tatt ut.
Les også: Dekker til og forbedrer tørking
Plantene som vokser i skogbunnen reagerer raskt på slike store endringer som skjer etter hogst, fordi deres voksestedsforhold blir dramatisk endret.
- I gjennomsnitt ble antallet plantearter redusert både der det var flatehogst og der det var foretatt heltrehogst, men artsmangfoldet var mest redusert i de flatene som i noen måneder hadde ligget under hauger av hogstavfall, forteller Økland.
Store mengder hogstavfall på ett sted gjør at mange plantearter forsvinner nokså raskt.
Endringer i arter
- Det var også endringer i sammensetningen av artene på flatene, spesielt i flatene der haugene hadde ligget. Veldig få arter greier å komme opp gjennom haugene, men et par arter av dåslekta som ikke hadde vært der før hogsten, var det mye av på disse flatene.
Dette er arter som finnes som frø i jordas frøbank, og er av de første som kommer opp som følge av økt frigjøring av nitrogen etter hogst.
Les også: 2011 var et godt år for skogbruket
- Vi vet ikke hva som skjer på lang sikt, men på kort sikt, og hvis vi ønsker å ta vare på artsmangfoldet, så er det nok ikke gunstig å samle hogstavfallet i store hauger.
- Siden to vekstsesonger etter hogst er for kort tid til å si noe om langtidseffekter, håper vi imidlertid å kunne gjenta registreringene jevnlig for å følge utviklingen over tid, avslutter Økland.
Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her
