285.795 fugler telt, i 5.250 hager, av 12.000 personer. Det var resultatet etter fjorårets store hagefugletelling i regi av Norsk ornitologisk forening (NOF). Årets telling foregår denne helga.
En av de ivrigste fulgetellerne er Rune Aae, bosatt i Østfold. Han er nestleder i Ornitologiforeninga, og en av omtrent 400.000 nordmenn som fôrer fugl jevnlig.
— Jeg har laget en oppskrift på meisebolle som er en kjempesuksess, den ligger ute på nettsidene til NOF, sier Aae. I hagen har han flere fôringsstasjoner, med stort utvalg — i tillegg til meisebolla tilbyr han både havre og solsikkefrø.
Det flakser av småfugl, hvordan klarer han å telle i alt mylderet?
— Man teller bare når man har et stort antall. Hver dag registrerer man det høyeste antallet man har hatt på én gang den dagen på nettet. Man trenger ikke detaljkunnskap om fugl, de som mater fugl jevnlig lærer seg fort hvilke arter de har på brettet, sier han.
Den store fugletellinga
Det er flere grunner til å telle fugl.
— Den siste dilla nå er å måle hvordan de globale klimaendringene påvirker fuglebestandene. Vi ser tydelige tendenser allerede, men vi trenger flere tidsserier — om ti år, da kan vi begynne å konkludere, sier Aae.
Selv om flere tusen mennesker deltar i tellinga blir det ikke helt nøyaktig:
— Kjøttmeis og blåmeis, der foregår det mye underestimater. Det er to av Norges vanligste fugler. Selv trodde jeg at jeg hadde 18 forskjellige fugleindivider her på én gang, at det var de samme som fløy fram og tilbake. Men da jeg satte opp et stort nett, som fuglene satte seg i, da viste det seg å være over 300, sier Aae.
Naturentusiast
Aae er svært aktiv i NOF, og jobber også med fugl til vanlig. Han underviser i biologi og naturforvaltning på Høyskolen i Østfold, og merker fiskeørn — fylket har Norges største bestand.
Naturinteressen har han alltid hatt. Helt siden han var liten var han klar over hva han ville jobbe med. Det går ikke bare i fugl — han begynte med botanikk, og er medlem av alt som finnes av foreninger — zoologisk, botanisk, entomologisk (insekter, red.anm.)- interessen er variert.
Les også: Fortsatt strid og uvisshet om E6 i Åkersvika
I tillegg til fuglematingen har Aae satt opp et kamera med bevegelsessensor, så han kan følge med på dyrelivet også utenfor hagen.
— Jeg har installert et kamera for å dokumentere sjeldne dyr. Drømmen er å fange opp en gaupe. En gang la jeg et rådyrkadaver der, for å følge naturens gang. Det tok en måned før det var fortært, da hadde båder rev, rovfugl og småfugl vært og forsynt seg, avslutter naturentusiasten.
Les hele reportasjen i Nationens eAvis lørdag 28. januar.
