Dermed er det tilbake til lagmannsretten for utmarksbrukerne i Endal setervei.
Veilaget har jevnet ut terreng, flyttet steiner, anlagt skjæringer og økt veibredden på sin gamle ferdselsåre i Endalen, som ligger i landskapsvernområde. Arbeidene er å anse som vedlikehold, mener veilaget.
Veistyrets leder Arnulf Storrøseter ble i fjor frikjent for brudd på naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Nå har Høyesterett opphevet frifinnelsen med fire mot én stemme.
Drøfter ikke straffbarhet
Høyesterett er uenig i at inngrepene er «bare» vedlikehold. Allikevel kan inngrepet være straffritt — dersom det ikke vesentlig endrer landskapets art eller karakter, påpeker retten. Men:
— Noen nærmere vurdering av disse forholdene ligger ikke til grunn for frifinnelsen. Dermed bygger den på uriktig grunnlag, mener et flertall på fire dommere.
Les også: Bønder slåss for veiretten
Høyesteretts flertall tar ikke stilling til hvorvidt arbeidene på veien er straffbare. Det gjør mindretallet, som ville stadfeste frifinnelsen av veilaget.
— Oppgradering av en setervei i seterlandskap endrer åpenbart ikke landskapets art eller karakter. Verneformålet er å ta vare på en seterdal der menneskelige inngrep står sentralt.
Mindretall: Ingen skade
Dersom det legges begrensninger for tidsmessig utøvelse av virksomheten som dannet kulturlandskapet, vil det undergrave og motvirke verneformålet. Verken kultur- eller naturverdier er blitt påført skade, mener mindretallet.
— Avgjørelsen er positiv, sier juridisk fagsjef Ole Jacob Helmen i Norges Bondelag.
— Høyesterett trekker opp rammen for hva som nå må avgjøres av lagmannsretten: Er det en vesentlig endring av landskapets art og karakter å oppruste en setervei i en seterdal, eller er det ikke? Det kommer flere saker på dette temaet.
Veilagets leder, Arnulf Storrøseter, var ikke tilgjengelig for kommentar tirsdag.
