Organisasjonen Norske Lakseelver møtte torsdag miljøvernminister Erik Solheim (SV) for blant annet å be statsråden stille strengere krav til oppdrettsnæringa.
Generalsekretær Torfinn Evensen sier til nationen.no at han også ba Solheim om å sette i stand en redningspakke for lakseelvene.
Norske Lakseelver har beregnet verditapet knytta til 120 stengte lakseelver landet rundt og i tillegg 180 som er underlagt restriksjoner til 280 millioner kroner.
- Hadde det vært snakk om et lokalsamfunn med et tilsvarende tap, ville det komme en redningspakke med én gang, sier Evensen.
Strengere krav
Han mener myndighetene må stille krav om lukkete oppdrettsanlegg og individmerking av all oppdrettslaks.
- Slik kan vi ansvarliggjøre oppdretterne. Vi ser også at vi trenger nye standarder for oppdrettsanlegg etter uvær som Berit og Dagmar, og det må myndighetene kreve av næringa. Vi krever også en offentlig miljøavgift for oppretterne, sier Evensen.
Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har sendt på høring et forslag til regulering av fiske etter såkalt anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012, og dette utkastet var også tema under møtet.
- Utkastet tar i altfor liten grad hensyn til villaksens behov og til hvordan vi kan forvalte og drive verdiskaping på villakseressursen. Fiske etter laks med garn i sjøen blir tilgodesett med rammer som etter vårt syn ikke er i overenstemmelsene med de retningslinjene som ligger til grunn for hvordan DN skal forvalte villaksen.
Les også: Bedre laksefiske i Sør-Norge - nedgang i nord
Evensen viser til at villaksen er blitt en truet art mange steder i landet.
- Før var ikke det noe problem, men nå som villaksen har blitt et knapphetgode, så er det urimelig at sjølaksfisket skal fiske nærmere 50 prosent av villaksbestanden. Fisket etter laks på sjøen gir vesentlig mindre økonomiske ringvirkninger enn laksefisket i elven som gir glede til over 100 000 laksefiskere og bidrar til omlag 2500 årsverk. Sjølaksefiskerne fisker laks som ville bidratt til ytterligere verdiskaping i elvene, sier han.
- Lokalt engasjement avgjørende
Evensen nevner lakseelvene Orkla og Gaula som begge munner ut i Trondheimsfjorden, og som begge er underlagt strenge fiskeregler.
- Der har de innført fangstkvoter og oppfordrer folk til å gjenutsette fisk og fått gode resultater. Da er det dårlig forvaltning å takke for innsatsen ved å tillate økt sjølaksfiske - særlig sett i lys av siste års lakselusangrep. Det er ikke grunnlag for den økte høstinga av sjølaks som myndighetene legger opp til.
Les også: Frykter nye gruver vil true villaksen
Han mener dessuten at lokalt engasjement er avgjørende for å kunne bygge igjen opp laksebestanden.
- Vi ser gang på gang at det lokale engasjementet dør i de elvene hvor man har stengt helt for fiske, så det er ingen god løsning. Vi ønsker et krafttak for å snu utviklingen.
- Fikk dere noen løfter fra statsråden?
- Det er så klart vanskelig for en statsråd å love noe, men han lyttet interessert og berømmet lakseelvene for innsatsen. Dette er jo en av få forvaltningsområder hvor grunneierne virkelig tar miljøansvar.
Et annet tema på møtet var dessuten at forurensning i fra gruvedrift i eksempelvis Førdefjorden i Sogn og Fjordane, Ranaelva i Nordland og Repparfjorden og Bøkfjorden, begge i Finnmark.
- Det er et problem at det stilles gamle miljøkrav til gruvenæringa. Vi må stille nye moderne miljøkrav. Vi ser at høyere råvarepriser har ført til at flere gruver som tidligere ikke var lønnsomme vurderes gjenåpnet og nye prosjekter planlegges. Det er ingen grunn til at vi skal ofre våre lakseressurser til hurtig profitt, ofte til utenlandske eiere, sier Evensen.
