Nedskrivningen er nødvendig for å unngå gresk statskonkurs i mars. EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) godtok i høst en andre krisepakke til Hellas på 130 milliarder euro. Men disse pengene kommer ikke før avtalen med de private investorene er på plass.
Kjemper mot klokka
Det er derfor et kappløp mot tiden i Aten. Neste uke kommer inspektørene fra EU og IMF på nytt besøk til den greske hovedstaden. Statsminister Lukas Papademos advarer om en «ukontrollert konkurs» dersom de internasjonale långiverne holder tilbake nye lån.
Les også: Greske partier nedsyltet i gjeld
Samtidig jobber europeiske ledere nå med å få på plass den nye finanspakten som de før jul ble enige om å opprette. Eurolandene er enige om å slutte seg til pakten, men det er uklart hvor stor oppslutningen blir blant landene som ikke bruker euro.
Den nye finanspakten skal etter planen være klar til 1. mars.
— Avtalen representerer en vesentlig utvidelse av det økonomiske og budsjettmessige samarbeidet og får stor betydning for hvordan EU utvikler seg, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.
Han er fortsatt bekymret for situasjonen i Hellas og Italia, som også sliter med svært høy gjeld.
— Det er fortsatt stor usikkerhet om Hellas — selv med halvert gjeld er det veldig usikkert om landet klarer å betjene gjelden sin. Det er også usikkerhet knyttet til Italia, sier Stoltenberg.
Les også: Tyrkia trues av krisen i eurosonen
Valg både i Frankrike og Hellas de neste månedene kan gjøre arbeidet med tiltakene mot gjeldskrisen enda vanskeligere.
Kilder nær den danske regjeringen bekrefter overfor NTB at det særlig blir spennende å se hvordan det franske presidentvalget vil påvirke arbeidet i EU det neste halvåret, og i hvor stor grad valget vil stikke kjepper i hjulene for det danske formannskapet.
En viktig del av enigheten fra EU-toppmøtet før jul var en avtale om 200 milliarder euro fra EU-land til IMF for å hjelpe land i eurosonen. Men eurolederne sliter med å sikre de siste 50 milliardene som skal komme fra EU-land utenfor eurosonen.
Les også: Regjeringstalsmann: - Hellas kan bli tvunget ut av eurosonen
EU vil også ha hjelp fra resten av verden, og Norge kom før jul som første land utenfor EU med tilbud om hjelp. Men regjeringen setter som betingelse for de 55 milliarder kronene at også andre utenforland bidrar.
Målet med den nye finanspakten er å stramme inn reglene for hvor store budsjettunderskudd EU-landene kan ha. Men allerede 1. januar ble det innført lover som gjør det mulig å straffe budsjettsyndere hardere.
EU-kommisjonen har gitt flere land streng beskjed om å redusere sine underskudd i løpet av 2012. Ungarn risikere å bli straffet økonomisk dersom ikke landet gjør mer for å balansere budsjettet.
Les også: Et valg mellom euro og demokrati? - Nationens Kari Gåsvatn kommenterer
Onsdag advarte kommisjonen om at de nye lovene kan bli tatt i bruk for å tvinge fram ungarsk budsjettdisiplin. I tillegg vurderer EU rettslige skritt hvis ikke Ungarn opphever flere grunnlovsendringer som ifølge kritikere undergraver demokratiet. (©NTB)
