Det er godt både for forholdet og for gården at partneren engasjerer og interesserer seg for det som foregår på bruket.
I løpet av de siste 18 åra har antall timer i lønnet arbeid utenfor gården økt. Mest for bondens partner, som for 18 år siden jobbet mer på gården enn utenfor.
I dag jobber hun i snitt 410 timer på gården, og 1026 timer i lønnet arbeid utenfor. Det viser undersøkelsen «Betydningen av partners involvering i gårdsdrift», som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Bygdeforskning og Senter for kunnskap og likestilling har gjort.
Hensikten med undersøkelsen var å belyse partners rolle på gårdsbruket, å undersøke omfanget av partners deltakelse i jordbruket, og hvilken betydning partnerens deltakelse har for økonomi og trivsel.
Færre timer på gården
Det er fortsatt flest mannlige gårdbrukere her til lands. Det vil si at «partneren» i denne sammenhengen stort sett er kvinner. Over halvparten av dem deltar lite eller ikke i det hele tatt i gårdsdrifta, det vil si mindre enn 200 timer per år.
Én av fem deltar med et halvt årsverk eller mer, og det er på gårder med arbeidsintensiv produksjon, som melkeproduksjon, at hun deltar mest. Færrest timer bruker partneren på gårder med kornproduksjon, viser undersøkelsen.
Arbeidsinnsatsen for bonden øker naturlig nok med størrelsen på gården. Men undersøkelsen viser at det ikke er noen sammenheng mellom størrelsen på gården og antall timer partneren legger ned i arbeid der.
Mest lønnsomt
At partneren bruker tid og arbeidstimer på gården, virker positivt inn på driftsinntektene i jordbruket. Men det virker samtidig svakt negativt inn på familieinntekta. Det er med andre ord mer lønnsomt at en har lønnet arbeid utenfor gården.
Mens driftsinntekta på gården lå på rundt 75 kroner timen i 1991, var lønnsinntekta på rundt 100 kroner. I 2009 var driftsinntekta omtrent den samme, mens lønnsinntekta hadde økt til 220 kroner timen.
Motiverer bonden
Nærmere seks av ti brukere som har aktive partnere sier at det har noe eller stor betydning for deres ønske om å drive gård.
At kvinnen på gården involverer seg og viser interesse og forståelse, motiverer bonden i hans arbeid. Det påvirker også barnas interesse for landbruket.
Det viser seg også at bønder med partnere som ikke er aktive i den daglige driften av gården, er mer fornøyd med ferie og fritid enn de som har partnere som deltar i driften.
Brukere som ikke har partnere som deltar aktivt i drifta er noe mer enig i påstanden at myndighetene bør legge bedre til rette for samdrift. Samdrift kan sannsynligvis erstatte noe av det arbeidsfellesskapet som har gått tapt ved at partner ikke deltar i drifta, heter det i undersøkelsen.
Les mer om undersøkelsen og ekteparet Krekling fra Øvre Eiker i Nationens e-avis onsdag 11. januar.
