Seniorforskar i Bioforsk seier satsing på økomat er eit politisk stridsspørsmål

Seniorforskaren i Bioforsk, som har doktorgrad på jordsmonn og jordressursar, seier gjennomføring av målet om 15 prosent produksjon og sal av økologisk mat vil få store følgjer for andre viktige hovudmål i landbrukspolitikken.

Les også: Halvparten av befolkninga gir blaffen i økologisk mat

Han seier det derfor er politisk strid om det er ønskjeleg å nå økomålet.

Les også: Framtiden i våre hender etterlyser støtte for økomat

— For berre ti år sidan var utfordringa overproduksjon og WTO-tilpassing. Då var meir økologisk landbruk ønskjeleg. I dag er situasjonen ein heilt annan, og hovudmålet er å auke matproduksjonen med 20 prosent. Skal ein klare det må både avlingane per dekar aukast og det må nydyrkast meir. Skulle ein i tillegg nå økomålet, som i seg sjølv vil gi reduserte avlingar, ville nydyrkingsbehovet bli ytterlegare 1 million dekar større. Alternativa er å dyrke opp meir myr eller skog, og ingen av delane er bra for klimaet, seier Grønlund.

- Ingen konflikt
Direktør Kristin Sørheim i Bioforsk Økologisk avviser på si side at det er ei konflikt mellom målet om meir økologisk produksjon og større samla matproduksjon.

Les også: SV vil at halvparten av maten som staten kjøper skal være økologisk

— Eg trur regjeringa er heilhjarta i satsinga på økomat, og det er fullt mogleg å nå både økomålet og målet om auka matproduksjon. Det er stort potensial i å redusere kastinga av mat. Satsar ein òg meir på forsking rundt økologisk dyrking, så kan avlinga kome opp på omtrent same nivå som i konvensjonelt landbruk, seier ho.

Les heile saka i e-avisa til Nationen for fredag 6. januar