Bondens omdømme, kunnskapsnivået i landbrukssektoren og økt innsats på forskning var hovedtemaer på debattmøtet til fagorganisasjonen Naturviterne.
Organisasjonen ønsker å bruke landbruksmeldingen til å få mer diskusjon om kunnskapsutvikling i og rundt landbruket.
Stort sprik
Det er ikke bare stortingsrepresentant Nordahl som etterlyser mer kunnskap i landbruksnæringen.
— Det trengs mer spisskompetanse over hele linja, og særlig i kommunene. Mange steder sitter en eller noen få saksbehandlere med oppgaver på en rekker områder, og i saksbehandlingen møter de stadig sentrale spesialister som er flinkere og ofte kjører over innstillinger og vedtak fra lokalt hold. Kommunene og lokaldemokratiet trenger mer kompetanse for ikke å bli overstyrt, sier Finn Roar Bruun.
Han er leder i Naturviterne, en fagforening for nesten 6000 akademikere med naturvitenskapelig utdannelse.
Debattinnleggene både fra paneldeltakere og andre spente fra dypdykking i detaljer til overordnede vyer og visjoner for hele landbrukssektoren.
Loms kommunalsjef Kari Sveen var en av paneldeltakerne. Hun er opptatt av landbrukets betydning for en rekke andre næringer.
—Ta reiselivet. Turistene sier gjerne at de kommer for å se naturen, men det de begeistres av er kulturlandskapet og aktiviteten som vedlikeholder det. Norsk natur er en viktig eksportnæring, og bøndene burde få betalt for å drive landskapspleie, sier hun.
Sveen ønsker satsing på kunnskap om landbruk allerede i grunnskolen. Hun er sikker på at det vil gi innblikk i det viktige arbeidet bøndene utfører og derved bedre bondens omdømme.
- Mindre sektortenking
—Landbruket favner langt, langt videre enn 45.000 bønder, men sektoren blir misforstått og tillagt for liten betydning både av forskere og andre. Befolkningsvekst og klimaendringer er to faktorer som gjør matproduksjon til en global utfordring, og her skal norsk kompetanse og forskning ha en rolle. Landbruksmeldingens er for lite kontroversiell på disse områdene. Det skyldes kanskje at hele den viktige debatten har foregått internt i regjeringen og deretter er gjemt bort i meldingen, sier en annen paneldeltaker, direktør Ivar Pettersen i Norsk institutt for landbruksforskning (Nilf).
Pettersen etterlyser mindre sektortenkning, et bredere kompetansegrep og mye mer samarbeid mellom miljøinteresser, landbruk og fiske og havbruk. Her får han støtte fra prorektor Ruth Haug fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun ønsker samtidig bredde og mangfold i kompetansebygging og forskning, men er også opptatt av opprettholde dybde og spesialisering i biofagene.
—Mange av studentene kommer til oss fordi de er opptatt av grønne verdier, internasjonal solidaritet, arealpleie og matproduksjon. Gjennom studietiden øker interessen for landbruk, og slik bidrar vi til positivt omdømme for hele sektoren, sier hun.
Fornøyd med meldingen
—Vi fikk nok ingen svar på spørsmålet om kompetanse kan redde landbruket, men mange spennende problemstillinger ble tatt opp. Jeg synes det er svært interessant å se at alle er enige om at satsingen på kompetanse må være sektorovergripende, for så i neste omgang å være mest opptatt av å sikre sitt eget fagfelt, sa Naturviternes leder til nationen.no etter møtet.
Han er tilfreds med at landbruksmeldingen legger sterk vekt på kompetansebygging og regner med at temaet vil bli mye diskutert framover. Han er også forholdsvis fornøyd med landbruksmeldingen.
—Det er jeg, men det skyldes nok litt at forventningene ikke var så store. Men meldingen leverer en god analyse, og den får fram utfordringene som at det trengs mer kompetanse på skogbruk og arealplanlegging, og at innsatsen på planteforskning må styrkes, sier Bruun.
—Meldingen er blitt relativt godt mottatt. Nå handler det om å ta den i bruk, og kompetansebyggingen må starte i ungdomsskolen, tilføyer Irene Lange Nordahl.
Er du enig at landbruket trenger mer kunnskap? Del meningen din nederst i saken.
