Energimyndighetene krever de samme 30.000 kronene, uansett størrelse på kraftverket, for å vurdere om en kraftprodusent skal få bli en del av den nye støtteordningen med elsertifikater for fornybar energi, melder Teknisk Ukeblad.
Ordningen er også kjent som «grønne sertifikater».
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan kreve inn 15 millioner kroner dersom det godkjenner 500 anlegg i løpet av sertifikatsperioden.
Les også: Venter milliardinvesteringer i småkraft på Nordvestlandet
Småkraftforeninga reagerer på at det ikke tas hensyn til småkraftverk i gebyrordningen og viser til at et anlegg på 60 kW vil måtte bruke hele det første året på å dekke inn gebyret dersom sertifikatprisen blir på 15 øre.
— For de aller minste anleggene, spesielt under overgangsordningen kan dette bli en terskel som viser seg for høy. Spesielt med lave priser og stor usikkerhet vil dette spille inn. Det er synd og uheldig, sier daglig leder Henrik Glette i Småkraftforeninga til Teknisk Ukeblad.
Ifølge søknadsskjemaet for godkjenning av sertifikatberettigede anlegg, er gebyret «for dekning av NVEs kostnader til saksbehandling og tilsyn». Glette mender det er naturlig at NVE får dekket sine utgifter med å behandle søknader.
— Likevel er det vanskelig å forstå hva som er grunnlaget for beregningen av et så høyt gebyr, sier han.
Les også: Erling Sande (Sp): - Skattereglane for småkrafteigarar må endrast
Foreningen har regnet seg frem til at gebyret på 30.000 kroner for hvert anlegg vil kunne dekke nærmere 100 timers arbeid for en saksbehandler med lønnstrinn 50.
Småkraftforeninga vil be NVE begrunne hvilke utgifter direktoratet har lagt som grunnlag for beregningen av gebyret: de spør også om det er mulig å vurdere en differensiert modell, slik at det ikke blir et hinder for små anlegg som ikke har like mye å rutte med.
NVE viser på sin side til at Stortinget har bestemt at ordningen med elsertifikater skal gebyrfinansieres, og at pengene skal kreves inn fra kraftprodusentene.
— Det er altså ikke bare utgifter til selve godkjenningen, men drift av ordningen. For eksempel utgifter til alt fra samarbeidet med Energimyndigheten i Sverige og Statnett, til oppfølging av de elsertifikatpliktige aktørene, sier pressekontakt Arne Søiland i NVE til Teknisk Ukeblad.
Les også: Statnett: Kraftkrisen i Midt-Norge er over om fire år
Søiland sier NVE har drøftet forskjellige modeller, men at den viktigste begrunnelsen for et flatt gebyr er at det er like mye arbeid med et lite anlegg som et stort.
- Når gebyret skal dekke kostnadene, endte vi derfor opp på et felles gebyr, sier Søiland.
