- Det er også viktig å bruke folk som har gjort denne type arbeid før. Hvis innleid ekspertise ikke er villig til å utføre enkelte oppgaver, blir man plassert i en vanskelig situasjon. Og hvis man er avhengig av mye egeninnsats, må man være sikker på at arbeidet blir utført til riktig tid. Hvis ikke rakner alt, når fagfolkene kommer, sier Øen.
Kontroll på regnskapet
Øen har jobbet som elektriker i 20 år, og har god erfaring med bygging av fjøs. Han har vært nøye med planleggingen av grisehuset, fordi han vet hvor lett det er å få ekstra utgifter. Selv om han har kalkulert absolutt alle utgifter, ble gravingen dyrere enn forventet.
Øen syntes det var vanskelig å sette et eksakt tall på gravingsutgiftene, og endte derfor noe over budsjett. Det samme gjaldt deler av utstyret i grisehuset, og mer innleid folk enn forventet. Totalt er det ikke snakke om for store utgiftene, da grisehuset endte på akkurat syv millioner kroner.
- Jeg valgte å leie inn mer folk enn planlagt, fordi jeg fikk mulighet til å starte driften seks uker tidligere. Første innsett av purker er på torsdag, som også blir min første dag som svineprodusent på heltid. Jeg har tidligere drevet med slaktegris om sommeren, sier Øen.
3.000 smågris
Øyen har to avdelinger med 2 x 46 binger. Han er satelitt i purkering, og starter med et overkommelig produksjonsmål: Å nå gjennomsnittet i landet.
- Jeg regner med en produksjon på 3 000 smågris i året, men er avhengig av god hjelp fra Norturas rådgiver Nina Horgen for å komme i mål. Det blir mye å ta fatt på som ny smågrisprodusent, men vi satser for å bli værende i næringen. Det er tross alt mulig å tjene gode penger på gris, avslutter Øen.
Denne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her
