Samtidig som forhandlingene går trått, er det lagt fram en rekke rapporter den siste tiden som minner om at det haster med å kutte utslippene av klimagasser.
Avstanden mellom landenes lovede utslippskutt og forskernes anbefalinger er i ferd med å øke, ifølge en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP). Gapet vil trolig tilsvare mellom 6 og 11 milliarder tonn CO2 i 2020.
Til sammenligning så tilsvarte de samlede globale utslippene 48 milliarder tonn i fjor.
— Fortsatt mulig
Selv om tallene har vokst siden forrige gang UNEP forsøkte å beregne utslippsgapet, mener miljøprogrammets sjef Achim Steiner at det er mulig å snu utviklingen.
— Vinduet hvor vi fortsatt har tid til å møte klimaendringene, er i ferd med å lukke seg raskt igjen. Men samtidig så har vi aldri før hatt så mange kostnadseffektive muligheter til å handle, sier Steiner.
Han tror det er mulig å kutte betydelig i verdens klimautslipp innen 2020 selv om det ikke kommer nye tekniske gjennombrudd. Stikkordene er energieffektivisering og mer satsing på fornybar energi.
Feil retning
De nye UNEP-beregningene tar utgangspunkt i hvilke utslippsreduksjoner som trengs hvis vi skal ha rimelig gode sjanser for å holde temperaturstigningen på jorda under 2 grader. I så fall må utslippene av klimagasser begynne å falle allerede før 2020, mener forskerne.
I øyeblikket går utviklingen i stikk motsatt retning. Utslippene fortsetter å øke, og økningen i fjor var den største noensinne.
En ny internasjonal klimaavtale vil kunne bremse veksten, men fastlåste forhandlinger gjør at avtalen fortoner seg som et stadig fjernere mål.
— Ser stusslig ut
— Mine forventninger til forhandlingsmøtet i Durban er veldig lave, sier forskningsdirektør Knut Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning.
Han tror forhandlerne i høyden vil kunne bli enige om når de skal begynne å diskutere en ny, effektiv avtale om kutt i CO2-utslippene. Mer konkrete framskritt i retning utslippskutt ligger det ikke an til på møtet som åpner mandag og varer i to uker.
— Å få til en forlengelse av Kyoto-avtalen i denne omgang er et skrinlagt håp. Så det ser ganske stusslig ut, sier Alfsen til NTB.
USA mot Kina
Et av hovedproblemene i forhandlingene er at alle de store landene venter på at andre skal gjøre mer for å redusere utslippene.
I USA har ikke president Barack Obama klart å få vedtatt noen nye klimalov. Dermed vil heller ikke utslippsgiganten Kina godta nye og strengere tiltak.
Russland, Canada og Japan har forpliktet seg til kutt i sine utslipp i henhold til Kyoto-avtalen. Men de nekter å forlenge disse begrensningene når avtalen utløper neste år, siden USA og Kina ikke gjør mer.
Europeisk minstekrav
EU, Norge og noen få andre land godtar å forlenge sine Kyoto-begrensninger, men bare hvis de største utslippsnasjonene i det minste setter en tidsfrist for når de skal bremse sine utslipp.
Om USA og Kina går med på dette, er høyst usikkert. Dermed risikerer vi neste år å gå inn i en periode uten noen internasjonale reguleringer av klimautslippene.
Norge mener målet om en ny global klimaavtale må skyves fram til 2015. Andre land tror selv dette er urealistisk, og at det behøves enda mer tid. ©NTB
