2011 kan bli det verste brannåret noensinne

Det brenner mer og mer på norske gårder.

Statistikken forteller at 2010 ble det verste brannåret noensinne. 240 driftsbygninger ble ødelagt av brann.

I tillegg brant 399 våningshus. Situasjonen så langt i 2011 tilsier at statistikken vil bli enda verre for i år. Det går knapt en uke uten at det meldes om nye branner.

Les også: Grisefjøs i Hedmark totalskadd i brann
Les også: Brann blusset opp igjen, 80 griser døde

De siste ukene har ikke vært noe unntak.

Branntilløp hver dag
Natt til 28. oktober brant en låve ned til grunnen i Bø i Vesterålen. 22. oktober steg røyken opp fra Lødingen i Hålogaland, mens 100 personer ble evakuert på grunn av eksplosjonsfare ved en låve­brann 21. oktober i Tønsberg.

17. oktober var det Østfolds tur, da røyk det med en låve i Hobøl. En undersøkelse Landbrukets brannvernkomité gjennomførte i fjor, viser at det er rundt 1100 branntilløp årlig på norske gårdsbruk.

Altså tre branntilløp per dag i gjennomsnitt. Det betyr at det starter en brann hver åttende time ute på gårdene. Hver dag, året rundt. Som om det ikke var nok, er utviklingen helt klar i negativ retning. Det brenner oftere og oftere. I 2010 brant det nesten dobbelt så mange ganger som i 2009. Da hadde det allerede vært en betydelig økning fra 2008.

Vifter under mistanke
I 2008 brant 178 våningshus i Norge, i 2010 var tallet oppe i 399. I 2006 brant 122 driftsbygninger, i 2010 brant dobbelt så mange. Hva er det som skjer i landbruket? Hvorfor har antall branner økt så dramatisk?

— Jeg kunne ønske jeg hadde et klart svar på det spørsmålet, sier Odd A. Rød, fagdirektør for brann i forsikringsselskapet Gjensidige.

— Hadde det vært en spesiell årsak ville det ha vært lettere å gjøre noe med problemet. Men slik er det ikke, det er et sammensatt bilde, sier Rød.

Ingen har større interesse av å redusere antall gårdsbranner enn Gjensidige. Selskapet har rundt 70 prosent av forsikringene i landbruket, og det koster selskapet dyrt. I fjor gikk verdier for en halv milliard kroner opp i røyk i landbruksbranner.

— Antall branner i landbruket har alltid gått opp og ned, men det er mistenkelig mange akkurat nå. Vi er på jakt etter mulige årsaker, sier Rød.

— Ventilatorviftene var under mistanke allerede for flere år siden. Hvorfor er det ikke gjort noe med det?

— Det er allerede gjort mye, men det tar tid å fullføre sikringstiltak. Vi håper å være kvitt problemet om et års tid, sier Rød.

Nye el-anlegg svikter
Et annet problem kan være at alarmene er for ømfintlige, og at mange falske alarmer gjør at anleggene blir skrudd av.

— Jeg kjenner til historiene. Et fåtall anlegg er utsatt for påvirkning av miljøet, og noen bønder er ikke flinke nok til vedlikehold. Da kan det komme falske alarmer. Det er veldig dumt, man mister respekten for alarmene. Min påstand at disse problemene er løsbare hvis bare bonden tar tak i dem og utbedrer anlegget, sier Rød.

— El-installasjoner i landbruket er en stor utfordring, sier Pål Arne Oulie, leder av Landbrukets brannvernkomité.

— Vi har fått tips om at det i anbud på nyinstallasjoner, er lagt opp til underdimensjonering for å presse ned prisen. En ikke ubetydelig del av problemene gjelder nye elektriske anlegg. Derfor er også installatørene en av målgruppene våre i det forebyggende arbeidet, sier Oulie.

— Hva med økonomien i landbruket, spiller den noen rolle?

— Vi har ikke forsket direkte på sammenheng mellom branner og økonomi på gården, men generelt gjelder det at god orden og godt vedlikehold bidrar til å hindre branner, sier han.

Les hele saken i e-avisa lørdag 5.november