1 av 10 bønder skader seg hvert år

Det hviler en skjebnens ironi over navnet til undersøkelsen «Skadefri bonde».

Data fra 2699 bønder fra trøndelagsfylkene er nettopp presentert i Verdal. 2.699 bønder i Sør- og Nord-Trøndelag har deltatt. 249 av dem oppga å ha vært utsatt for uhell med personskade i driften i løpet av det siste året.

Arbeidstilsynet presenterte tirsdag tall som viste at vedlikeholdsarbeid i landbruket er livsfarlig.

- Vi har fått bekreftet mistanken om underrapportering. Det er langt flere skader i landbruket enn det som kommer fram i statistikken, sier prosjektleder og overlege Oddfrid Aas ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital.

Arbeidstilsynet registrerte bare 5 skader pr 1000 sysselsatte i jordbruk, skogbruk og havbruk i 2008.

St. Olavs rapport avdekker at det kan være så mange som 112 skader pr 1000 sysselsatte i løpet av ett år i Trøndelag.

To av tre til lege
I undersøkelsen kommer det fram at 9,2 prosent av de som svarte har opplevd ett eller flere uhell med personskade i løpet av det siste året.

I tillegg oppga 2,9 prosent at andre personer på gården hadde vært utsatt for skade. 63 prosent av skadene ga en tur til legen eller sykehuset.

23 prosent av skadene utløste mer enn 7 dagers sykmelding. 23 av de uhellsrammede bøndene har hatt 2 uhell, og 16 oppgir å ha hatt 3 eller flere uhell det siste året.

- Vi var forberedt på at skadetallene kunne bli høye. Men det var overraskende at de ble så mye høyere i landbruket enn i andre næringer, sier Oddfrid Aas.

I 2008 var det 14 skader pr 1000 sysselsatte bygg og anlegg, 17 i industrien, og altså 112 i landbruket i løpet av ett år.

Hver fjerde dødsylykke i landbruket
Hver fjerde dødsulykke under vedlikehold på arbeidsplassen skjer i landbruket, viser tall Arbeidstilsynet presenterte tirsdag. Fra 2000 til i dag har 59 personer omkommet under vedlikeholdsarbeid på norske arbeidsplasser.

14 av disse skjedde i landbruket —og alle bøndene omkom alene. Tilsynet mener at mange bønder tar på seg oppgaver de ikke har spesialkompetanse for. De fleste skadene skjer i vår- og høstmånedene. Nesten halvparten av skadene skjer i driftsbygningen, og håndtering av dyr er den vanligste årsaken til skader.

Skader med maskiner er ofte av mer alvorlig grad. Marginene er små, og ofte er det tilfeldig om en ulykke ender med en liten skade eller dødsfall, ifølge undersøkelsen.

Storfe og gris verst
Menn og kvinner skader seg like mye.

Brukere med jobb utenfor bruket skader seg mer enn heltidsbønder uten annet arbeid. Storfe- og grisebønder er mest skadeutsatt.

—Det ser ut til at folk er klar over risikoen forbundet med å arbeide på en gård. Men det var uventet at de ser ut til å akseptere at sånn er det —og at de ikke kan gjøre noe med det. Hovedutfordringen blir hvordan vi skal få snudd denne holdningen. sier Oddfrid Aas.

—De fleste ulykker kan forebygges.
Det er en god del den enkelte bonde kan gjøre selv, og andre ting krever tilrettelegging av andre, som myndigheter, bransjeorganisasjoner og fagorganisasjoner. Undersøkelsen «Skadefri bonde» er en videreføring av Nullvisjonen om ulykker i landbruket, som ble etablert i Nord-Trøndelag i 2003.
Bak undersøkelsen står Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital, fylkesbondelagene, Landbrukets HMS-tjeneste, Arbeidstilsynet og NTNU, med støtte fra Gjensidigestiftelsen.

Skader per 1000 sysselsatte i 2008
Bygg og anlegg14
Industrien17
Landbruket112
Kilder: Arbeidstilsynet, St. Olavs Hospital