Funksjonshemmede med kampanje for å stanse dansk hets

Hetsen tyter fram over alt, fra omgangskrets til tilfeldige møter på gata. - Mediene bidrar til å forsterke hetsen, sier Stig Langvad. Han er leder for DH - Danske Handicaporganisasjoner - som er paraply for 32 organisasjoner med over 330.000 medlemmer. Jeg møter ham på en trendy café i København. Et sted hvor han lett kommer til med rullestolen. Slik sett er Danmark nokså barrierefritt.

Men det har skjedd noe med holdningene i kjølvannet av finanskrisa og trangere offentlige budsjetter. - Danmark blir mer og mer segregert. Hver gang økonomien blir diskutert, er det vi som får skylda. For eksempel for at barnas skole er for dårlig. Det er en ydmykende og stigmatiserende retorikk, sier han.

I vår ble det så ille at hans organisasjon gikk i spissen og dannet kampanjen «Stop hetzen». Det oppsiktsvekkende er den brede alliansen bak kampanjen. Flere fagorganisasjoner er med, blant andre HK Kommunal, Danmarks største fagforbund, Socialpædagogerne og Dansk Socialrådgiverforening. Etter hvert har enda flere yrkesgrupper meldt seg på, som leger, lærere og fysioterapeuter.

Til sammen står det nå ifølge Langvad en million organiserte bak kampanjen.

Da må de vel få gjennomslag blant politikerne og i offentligheten? Dessverre nei. Det store lyspunktet så langt er den nye alliansen, samholdet mellom brukerorganisasjoner og fagorganiserte.

Neste steg er en høring i Folketinget 7. desember. Der håper de å få politikere fra alle leire i tale. Dessuten håper de på den nye regjeringen, som har varslet en annen velferdspolitisk agenda. - På høringen skal vi minne politikerne på hva de sa i valgkampen, sier Langvad.

Problemet er ikke dansk lovgivning, men at loven undergraves i praksis. Kommunenes Landsforening KL er interesseorganisasjon for danske kommuner. Etter den store sammenslåingen er det igjen bare 98 kommuner. De har til gjengjeld fått mer omfattende oppgaver.

KL har krevd at kommunene får større mulighet for å skjære ned på området funksjonshemmete, og gå under lovens minimum av tjenester. Kommunene ønsker dessuten begrensninger på adgangen til å klage. Kravene har forsterket hetsen mot funksjonshemmete.

Det har vært tett med historier om hvordan nedskjæringene slår ut. Mange får skåret ned på antall timer personlig assistanse, uavhengig av behov. Mennesker med utviklingshemning blir tvangsflyttet til store boenheter. Politikere foreslår i fullt alvor å øke medisineringen for å spare personale.

Rettssikkerheten blir svekket når økonomien teller mer enn sosialfaglige vurderinger, påpeker Langvad. Danske Handicaporganisasjoner frykter at hetsen fører til at kommunene får satt Folketinget ut av kraft. Derfor er han så opptatt av at Folketinget må gå foran og slå fast at samfunnet skal ha plass for alle og være romslig nok for alle.

- Vi må minne om at alle er borgere i samfunnet, sier han.

Stig Langvad vet at det han sier, har direkte relevans til Norge. Som styremedlem i The European Disability Forum har han ansvar for å overvåke utviklingen i hele Europa. Overalt er det tilbakeslag, sier han: - Det solidariske perspektivet forsvinner når individualismen og egoismen øker.

Verst er det i Storbritannia, hvor han mener det skjer et «sosialpolitisk folkemord»: - De slår ikke folk ihel, men gjør det umulig å leve et anstendig liv.

Mest skuffet er han likevel over Danmark. Fordi det er et land med høyverdige idealer og en annen velferdspolitisk tradisjon. I Storbritannia har tradisjonen vært mer i retning veldedighet. Mens den nordiske velferdsmodellen bygger på rettigheter og solidaritet.

Samvirkeideen står sentralt i den nordiske modellen. Det er lang tradisjon for at bønder står sammen i solidaritet, sier Langvad. Han har stor tro på samvirketanken også på sosiale områder, som ved organisering av assistanse, av transport og etablering av arbeidsplasser. - Som en mellomløsning, for å unngå både offentlig byråkrati og tilbud hvor noen andre skal tjene penger, sier han.

Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen.