Verneforskriften for nasjonalparken inneholder bestemmelser om at kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse, og at løse kulturminner ikke kan flyttes eller fjernes. Derfor har det vært nødvendig med dispensasjon.
En viss tvil
Dovrefjell nasjonalparkstyre uttrykker en viss tvil, men konkluderer likevel med at det vil være riktig å fravike hovedregelen. «Et hensyn som taler mot å gi dispensasjon, er at disse løse kulturminnene har ligget i fjellet i flere hundre år, og fortsatt bør være der de ligger», heter det i svarbrevet til Oppland fylkeskommune.
Men Nasjonalparkstyret legger avgjørende vekt på at innsamlingen av fonnefunn gjennomføres for å hindre at gjenstandene blir ødelagt av vær og vind etter at de er smeltet fram av isen. Videre blir det konkludert med at innsamlingen vil ha begrenset virkning for verneverdiene og «sannsynligvis ikke stride mot verneformålet samlet sett».
Frykter privat innsamling
Blant argumentene som taler for å gi dispensasjon, nevner Dovrefjell nasjonalparkstyre også muligheten for at kulturminnene kan bli fjernet av andre enn fagfolk.
«Hvis slike løse kulturminner blir funnet og tatt med av privatpersoner, vet man ikke hvor de vil bli oppbevart, og hvordan de vil bli tatt vare på i fremtiden», heter det i premissene for nasjonalparkstyrets vedtak.
I brevet nevnes bare ett fonnefunn foreløpig i Opplands del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dette gjelder et pilskaft som ble oppdaget på Høgtunga i Lesja kommune. ©NTB
