— Tre av fire beitesesonger innenfor det såkalte rovdyrsikre gjerdet har vært med store tap. Hvis 75 prosent av beitesesongene skal gå like ille som til nå, er det vanskelig å ha framtidstro, sier Talåsen.
Les også: Mistet to av tre lam innenfor gjerdet
Han forteller at gjerdet er kontrollert og skal være i god stand. Derfor har han liten forståelse for at to bjørner klarte å komme seg innenfor gjerdet og sørge for å ta livet av 191 sauer av totalt 923 som befant seg i inngjerdingen i sommer.
Det ble til slutt gitt fellingstillatelse på begge rovdyrene. En bjørn ble skutt innenfor gjerdet. Den andre ble skutt rett på utsiden av gjerdet, etter at den ble sett byksende ut fra inngjerdinga. Til avisa Østlendingen sier beitelagslederen i Trysil, Knut Nordgård, at gjerdet i hovedtrekk holder rovdyra ute.
Han mener at de to tilfellene av bjørn innenfor gjerde kan forklares med strømbrudd i sommer, blant annet i forbindelse med tordenvær.
Mister tålmodigheten
I år har Talåsen mistet mer enn han tidligere gjorde uten et rovdyrsikkert gjerde rundt sauene sine.
—Før fikk jeg raskere kontroll på dyra mine etter et angrep. Med gjerdeordningen i Flendalen må vi vente på fellingstillatelse. Desto flere døgn med rovdyr innenfor gjerdet, desto større skader, sier Talåsen.
Bioforsk undersøker beiteforholdene i inngjerdingen. Talåsen avventer å se hva de finner ut av.
—Det er klart at tilveksten blir dårlig med rovdyr innenfor gjerdet, men gjennom fire år har jeg sett den samme trenden uavhengig av rovdyrsituasjonen, og det er ikke bra, sier Talåsen.
Hittil i høst har han kun sendt ti lam til slakting på grunn av for lav vekt på de fleste etter sommerbeite.
— Det kan fort bli både nyår og vår på mange lam før de oppnår en grei slaktevekt på 45 kg. Det er ikke minst plass- og kostnadskrevende, sier Talåsen, som nå har gården full av sau.
Rovdyrfritt i Grue
Noen mil lenger sør i Grue i Hedmark, ble 80 sau sluppet innenfor det rovdyrsikre gjerde på Grue Finnskog. Kun ett lam er borte etter sommeren. I fjor sommer fikk også de store tap innenfor gjerdet, da to bjørner var innenfor.
— Vi hadde en skikkelig gjennomgang av gjerdet, men fant ingen feil, sier Lars Oddvar Holen, tidligere beitelagsleder i Grue.
De gjennomførte to runder med grundige søk innenfor området før sauene ble sluppet inn. Det var mistanke om at bjørnene befant seg i inngjerdingen før strømmen ble satt på i fjor sommer. Dessuten får ingen lenger åpne porter på gjerdet.
— Vi har lås på samtlige porter, det hadde vi ikke tidligere. Ved flere anledninger kom vi til åpne porter, og jeg har ingen tro på at lokalbefolkningen glemmer å lukke portene etter seg når de bruker utmarka, sier Holen.
— Sier du at portene har blitt åpnet av noen med viten og vilje?
— Det er mye som tyder på det, sier Holen.
Hvis Fylkesmannen i Hedmark blir med på laget også neste år, tror han at det vil bli sluppet flere sau i inngjerdingen i Grue neste sommer.
— I år har vi bare hatt en testsesong igjen, og så håper vi på at de positive erfaringene skal fortsette, sier Holen.
Gode erfaringer i nord
I Nord-Trøndelag kan rådgiver Lina Nøstvold hos Fylkesmannen melde om at deres fylke har god erfaring med rovdyrsikre gjerder. 17 saueholdere har 34 inngjerdete teiger med både stort og smått i Nord-Trøndelag. Ytterligere fire brukere holder på med gjerdeprosjekt, som ikke er ferdigstilt og godkjent ennå.
— Spesielt i bjørneutsatte områder har bruk av rovdyrsikre gjerder fungert bra hos oss. Men strømstyrken i gjerdene må være høy, sier Nøstvold.
Fylket benytter seg i stor grad av små inngjerdete teiger, både med tanke på oppsett og vedlikehold og for å ikke komme i konflikt med reindrifta i området. Ved de store inngjerdingene i Hedmark er det en helt annen stemning etter årets beitesesong.
