Nobelkomiteen har funnet tre meget gode prisvinnere.
Ellen Johnson-Sirleaf og Leymah Gbowee har bidratt til slutten på den blodige borgerkrigen i Liberia. Tawakkoi Karman står sentralt i den ikke-voldelige delen av den arabiske våren.
De tre kvinnene har ulik alder og virker i ulike samfunn. Men de har det felles at de startet i det små som motvekt mot overmakt og våpenmakt. Nobelkomiteen vil sette søkelyset på at kvinner blir hardest rammet i moderne krig. Den understreker dessuten kvinnenes nødvendige rolle i fredsbygging rundt i verden.
Altså fokus både på kvinners rettigheter og kvinners kompetanse. Også i år reises det spørsmål om hvorvidt tildelingen er i tråd med Nobels testamente. Komiteen kunne ha begrunnet enda mer tydelig hvorfor kvinners fredsarbeid nedenfra er et bidrag til global nedrustning og internasjonal fred.
Nedrustning er ikke bare når mannlige statsledere som har kriget, ombestemmer seg og forhandler om fred. Global nedrustning oppstår ikke i et tomrom. Fredsarbeid på grasrota er en forutsetning for nedrustning. Det kan starte tilsynelatende naivt, som bønn eller blogging. Gwowee begynte med å be på fisketorget. Det vokste til en bred fredsbevegelse som favner mange ulike trossamfunn.
Karman er et symbol på den arabiske våren og det ikke-voldelige opprøret mot autoritære og kvinnefiendtlige regimer. Hun er valgt ut blant de mange kvinnene som bærer det arabiske opprøret. Komiteen begrunner det med at hun var tidlig ute.
Hun begynte som aktivist for flere år siden. Karmans eksempel viser at det ikke er noen motsetning mellom å være muslim og kjempe for demokrati og for kvinners rettigheter.
De tre modige kvinnene som kjemper mot diktaturer og vold, kan stå som inspirasjon for det fredsarbeid som skjer i det stille på grasrota over hele verden. Innsatsen er ikke forgjeves.
Kari Gåsvatn er kommentator i Nationen
