Foreløpig har ikke valget i Nord-Trøndelag kommet ordentlig i gang. Diskusjonen har dreid seg om konstellasjoner, og om at den gamle fronten mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet er i ferd med å komme til syne i kommuner som Verdal og Steinkjer.
—Det har vært en litt død valgkamp så langt. Det som er i ferd med å komme fram, er konfliktene rundt samarbeidskonstellasjonene. Nord-Trøndelag var foregangsfylke for det rødgrønne samarbeidet. For noen år siden, før det ble dannet en rødgrønn regjering, ble det samlet et rødgrønt fylkesråd. Nå ser vi at det er total skjærings mellom Ap og Senterpartiet mange steder, sier John Arne Moen, som er politisk redaktør i Trønder-Avisa.
Han har aldri sett noe lignende.
—Gjennom alle årene jeg har jobbet med politikk, har jeg aldri opplevd en daffere valgkamp.
Rovdyrdebatten
En sak partiene Nationen har vært i kontakt med lover å pense inn på, er samferdsel, blant annet utbedring av fergerutene. Men det som engasjerer, er rovdyrpolitikk og landbrukspolitikk.
—Frustrasjonen over Arbeiderpartiet i landbrukspolitikken er stor i Nord-Trøndelag. Senterpartiet har vært flinke til å påpeke at Arbeiderpartiet ikke går langt nok i politikken, og det bidrar nok til misnøyen. Landbrukspolitikken følger nok med som en nisse på lasset, selv om den ikke er et tema som blir direkte berørt av et kommunevalg, sier Moen.
Samtidig står partiene i Nord-Trøndelag nærmere hverandre i rovdyrpolitikken innad i fylket enn de gjør på riksplan, mener fylkestingskandidat for Fremskrittspartiet, Ståle Busch.
—Alle partiene ser utfordringene med rovdyrpolitikken som Oslogryta trer nedover huet på oss. Det er veldig viktig for oss å få fram budskapet om at vi forsøker å påvirke sentrale myndigheter på det punktet. Vi ønsker at folk både kan bo og drive næring i fylket vårt.
—Men hva kan dere love knyttet til rovdyrpolitikken i en kommunevalgkamp?
—Vi har en måte å påvirke på, og det er ved å få våre representanter i Stortinget til å fremme de sakene som er nødvendige for at vi skal kunne leve oppe i Nord-Trøndelag —og det gjør vi bortimot hver dag. For det handler faktisk om rammevilkårene for landbruket, det er bøndene som tar de sterkeste støytene for rovdyrpolitikken som føres i dag. Det går på liv og helse løs for innbyggerne våre, og det kan vi ikke akseptere, sier Busch, som også savner politiske diskusjoner i årets valgkamp.
—Usikre konsekvenser
Vigdis Hjulstad Belbo fra Senterpartiet er ordfører i Snåsa og leder i Utmarkskommunenes sammenslutning. Utmarkskommunene står sterkt i fylket, og de viktigste sakene for dem i valgkampen er beiting og beiteressurser, sier hun.
—Da kommer vi fort borti rovdyrpolitikken og virkningene av rovdyrforliket. Vi har ikke den fulle oversikten over konsekvensene av rovdyrforliket før etter ett eller to år, men forvaltningen som skal lage forskrifter og som skal følge opp forliket, må passes på. Vi ønsker mer lokal forvaltning, at den regionale rovdyrnemnda har mer å si, at fylkesnemnda er raskt på labben i å gi fellingstillatelser, sier hun.
Men selv om rovdyr også er et tema i kommunevalgkampen, er ikke frontene steile. Både Moen og Busch påpeker at partiene står nokså samlet i saken. Fylkessekretær i SV, Ann Gregersen, vedgår at det er visse forskjeller på hvordan partiet framstår på spørsmålet sentralt og i fylket.
—SV har framstått annerledes her, men det er delte meninger også lokalt. Vi ønsker oss flere rovdyr og mindre konflikt, og bryter ikke med SVs politikk, men vi forsøker å formidle at vi må forstå de som blir utsatt for rovdyr, enten det er reindrifts- eller sauenæringen, sier hun.
