— Vi har i år valgt å prioritere beitelagene som har forberedt og søkt om omstillingsmidler i forkant av beitesesongen, sier rådgiver Øyvind Gotehus ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark.
Han opplyser at svært mange sauebønder har søkt om tilskudd til tidligsanking i Hedmark foran årets beitesesong.
— Vi har derfor gitt tilsagn på over 4 millioner kroner til tidligsanking, mens budsjettposten er på 2 millioner. Dermed har vi gitt tilsagn om dobbelt så mye som vi har penger til, men regner samtidig med at ikke alle trenger å bruke sankestøtten de fikk lovnad om da beitesesongen startet, sier Gotehus.
Fylkesmannen i Hedmark kan dermed ikke gi ut flere penger i år til beitelag som ønsker å framskynde planlagt sanking av sauer på grunn av rovdyrangrep.
Mange avslag
— Så langt i sommer har vi måttet gi avslag til åtte beitelag som har tatt kontakt for å få ekstra midler til tidligere sanking enn planlagt av sauer på utmarksbeiter, sier Gotehus.
Han opplyser at de fleste av disse kommer med muntlige tilsagn — der de presenterer ønske om å ta inn husdyra tidligere enn planlagt. Noen hadde ønske om å starte sauesanking allerede 20. august — andre så tidlig som 11. august.
— En del beitelag har betydelige dokumenterte angrep i saueflokkene sine, og ønsker i etterkant av disse hendelsene å ta hjem resten av dyra — for å slippe å utsette dem for flere rovdyrangrep, sier Gotehus.
Mens andre, som har fått avslag, melder om stor uro i flokkene — og at sau og lam kommer ned mot bygda i mindre grupper fra beiteområdene i utmarka.
— Dermed ber de om støtte fra oss til å ha disse dyra hjemme resten av beitesesongen, sier Gotehus.
Sju av de åtte beitelaga som har tatt kontakt med Fylkesmannen om ekstramidler til tidligsanking i år, har allerede fått tilsagn om støtte til forberedt tidligsanking fra en fastsatt dato i sommer. Søknadene nå handler om å framskynde de opprinnelige planene om tidligsanking ytterligere.
— Dette på grunn av uro i beiteområdene, sier Gotehus.
Selv om de sju beitelagene får avslag om mer støtte, mener Gotehus de ikke vil tape så mye ved å ta dyra ned før planlagt dato.
— Fordi rovdyrnemnda i Hedmark i år ha vedtatt en noe høyere sats for tidligsanking, så vil de fleste ha kostnadsdekning for mer enn perioden de har fått tilsagn om. Dermed blir ikke tapene ved å framskynde sankingen så store i år for den enkelte sauebonden, sier Gotehus.
Kan omfordele midler
Seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) opplyser at fylkesmennene i slutten av august melder fra til direktoratet om status for bruk av rovdyrpenger så langt i sine fylker.
— Ser vi da at enkelte fylker har behov for mer penger til forebyggende og konfliktdempende tiltak, mens andre fylker ikke kommer til å bruke hele potten de er tildelt, er det mulig med en omfordeling mellom fylkene, sier Bø.
Mindre rovdyrpenger
Rovviltnemndene har i år fått tildelt 70,4 millioner kroner til konfliktdempende tiltak i beiteområder med rovdyr, som er 5 millioner mindre enn i fjor.
— DN har før fordelingen av tiltaksmidler til landets åtte rovdyrregioner, vurdert hvilken rovviltbestand som er i de ulike regionene, og om de har mål for å opprettholde disse, sier Bø.
Mesteparten tildeles regionene som har bestandsmål for alle eller de fleste av de fredete rovdyrartene.
Reduksjonen for 2011 er størst i de store rovdyrregionene Hedmark og Midt-Norge. Hedmark har i år fått 15 millioner kroner i år, 2 millioner kroner mindre enn i fjor. Midt-Norge har fått 14 millioner kroner, en reduksjon på 1 million.
— Fordelingen bygger på historikken fra de enkelte fylker/regioner de foregående år, og skjønnsvurderinger basert på rapporter og skadehistorikk fra den enkelte region, sier Bø.
