Etter artikler i Nationen om problemer rundt salg av økologisk mat i Norge, har flere rettet skarp kritikk mot regjeringens egen innsats.
Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i Norge skal være økologisk i 2020.
LES OGSÅ: Tror forskjellen mellom økologisk og konvensjonell ikke er synlig nok
LES OGSÅ: Folk flest bryr seg ikke om økologisk mat
LES OGSÅ: Mener det går fra tregt til tregere for økologiske produkter
— Dermed har de også ansvar for å skape et marked som kan gi omsetning til produsenter av økologisk mat, sier leder i Akershus Bondelag, Odd-Einar Hjortnæs.
— Når regjeringen ikke følger opp sin egen økomålsetting, blir folk sittende igjen med et inntrykk av at politikerne ikke tror på den selv, sier Jakob Bjerkem, styreleder i Oikos — Økologisk Norge.
Begge mener staten må kjøpe mer økologisk mat selv, og på den måten øke andelen av økologisk matproduksjon- og forbruk her i landet.
— Ambisiøst mål
Politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet, Ane Kismul, avviser at staten ikke har tro på 15-prosentmålsettingen.
— Det er et ambisiøst mål, som vi jobber for å nå, sier hun.
— Det går tregt mot målet. Er staten selv flink nok til å velge økologisk?
— Vi har et klart mål om å ha økomat i staten, og vi ser derfor på mulighetene staten har til å velge økologisk.
Kismul trekker fram Forsvaret og St. Olavs Hospital i Trondheim som eksempler på statlige institusjoner som har kommet langt i dette arbeidet.
— Andre deler av staten har en lengre vei å gå, innrømmer hun.
Ukjent andel i staten
Hvor stor andel av statens matinnkjøp som er økologisk, er det ingen som vet sikkert.
— Det skulle vi gjerne visst, men det ser ikke ut til at det finnes tall på det foreløpig, sier seniorrådgiver i Avdeling for offentlige anskaffelser i
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Kai Roger Jensen. Han leder et prosjekt som utarbeider veiledning til offentlige virksomheter om hvordan de bør gå fram ved innkjøp av økologisk mat.
— Statlige virksomheter kan ha behov for litt veiledning på dette området, blant annet om hvordan økologisk mat kan introduseres i virksomheten på en vellykket måte og hvordan man unngår konflikt med lov og forskrift om offentlige anskaffelser, forklarer Jensen.
Salg og marked
I den nye jordbruksavtalen er satt av 44 millioner kroner til utviklingstiltak på området.
— Vi ønsker å rette en større innsats mot marked og salgsleddet. Økologiske matvarer må bli mer tilgjengelige, det gjelder spesielt økologisk melk og kjøtt, sier Kismul, som også mener produsentene av økologisk mat må bli flinkere historiefortellere.
— Folk vil gjerne vite hvor maten de spiser kommer fra, og hvordan den er produsert, sier hun.
LES OGSÅ: Rørosmat øker øko-salget
LES OGSÅ: Nortura vurderer å gi opp økologisk satsing
