Kritikken lot ikke vente på seg etter at mangeårig ordfører i Snåsa, Vigdis Hjulstad Belbo (Sp), beæret jaktlaget med bløtkake og godord da de kom ned til bygda med en diger hannbjørn 14. juli.
Fikk bløtkake-refs
Hjulstad Belbos hovedutfordrer ved høstens kommunevalg, Tone Våg (Ap), overrakte jaktlaget en flaske konjakk på vegne av Nord-Trøndelag sau og geit, der hun er leder.
Gledesscenene etter fellingen kunne snart bivånes i en video på nettsidene til Trønder-Avisa.
— At Snåsa-ordføreren deltar i en heiagjeng på denne måten synes jeg er usmakelig, var reaksjonen til naturvernforbundets leder i Nord-Trøndelag, Torgeir Havik overfor Trønder-Avisa.
— Når man på grunn av rovdyrforliket opplever det paradokset at man endelig får lov til å ta ut skadebjørn, blir det ikke riktig at snåsningene skal feire det med konjakk og bløtkake for å vise at de har seiret.
Havik poengterte imidlertid at han aksepterte at fellingstillatelse ble gitt i dette tilfellet.
Første siden 1985
Til tross for utallige fellingstillatelser, var sommerens vellykkede bjørnejakt den første på 26 år. Hannbjørnen ble tatt ved Gaundalen Fjellgård nær svenskegrensen. Knappe to døgn senere gikk en bjørn i bakken i Roktdalen.
— Folk i kommunen var veldig engasjerte og glade for at bjørnene var blitt felt, sier Hjulstad Belbo, som fullt og helt står inne for sin reaksjon.
Hun forteller at reindrifts- og sauenæringa betyr mye for kommunen, og at det er de som driver med rein som har hatt de aller største rovdyrtapene, særlig i kalvingstida.
— Når vi får fellingstillatelse og feller en bjørn som har tatt livet av veldig mye sau og rein, er folk glade også langt utover næringa. Gleden er unison, sier ordføreren, og legger til at hun er stolt av å komme fra en kommune der folk viser engasjement.
Størstedelen av Snåsa, hele området øst for E6, er yngleområde for bjørn. Samtidig er 25 prosent av yrkesaktiviteten i kommunen knyttet enten til landbruk eller reindrift.
Kjapp tillatelse
En av dem som har satset på sau som næringsvei er Tone Våg, Arbeiderpartiets kandidat til ordførerembetet ved årets kommunevalg. Når Nationen treffer henne i Snåsa, har hun nettopp blitt oppmerksom på skadde dyr i saueflokken sin, og er i telefonberedskap.
Til sammen har Direktoratet for naturforvaltning (DN) gitt betinget fellingstillatelse på fire bjørner i området Trøndelag-Møre. Når det blir funnet skadet bufe eller tamrein, sendes søknad til Fylkesmannen for å få lov til å jakte. I tillegg til de to bjørnene som ble skutt i Snåsa, ble det i juli også felt en i nødverge i nabokommunen Lierne. Bjørnen som herjet med sauene til Våg ville dermed blitt den siste i kvoten.
Leder for skadefellingslaget i Snåsa, Erik Belbo, som for øvrig også er ordførerens ektemann, forteller hvordan en kjapp tillatelse fra Fylkesmannen var avgjørende for at jakten lyktes i midten av juli.
— Fylkesmannen var orientert om skadeutviklingen på forhånd. Vi fikk tillatelsen innen en time, og jakten kunne starte samme kveld, sier han.
For den siste bjørnen i «skadekvoten» er Fylkesmannen mer tilbakeholden med jaktløyvet.
— Med et så strengt regime vil vi i praksis ikke ha noen sjanser til å felle den siste bjørnen fordi fellingstillatelsen vil komme altfor sent, sier Belbo, som mener politikerne må sørge for en utvidet kvote.
— Rovdyrforliket ikke årsak
Våg mener de siste ukenes jaktsuksess ikke har noe med rovdyrforliket å gjøre.
LES OGSÅ: Flere bjørner blir felt enn før rovdyrforliket
— Årsaken til at det er tatt ut mer bjørn i vårt område er at forekomsten har økt og at skadefellingslaget er godt trent, både jegere og hunder. Vi har hatt flere tillatelser tidligere uten å lykkes, sier hun.
Våg vedgår at hennes meninger om retningen i rovdyrpolitikken nok ligger nærmere hennes politiske motstander på Snåsa enn hennes eget parti på det sentrale plan.
— Som lokalpolitiker i Nord-Trøndelag mener jeg at rovdyrforliket ikke skulle vært underskrevet av noen. De som har signert har ikke forstått konsekvensene antallet bjørn vil ha. Det er mye bra i forliket, men på bjørn blir det bare verre, sier hun.
Ordførerkandidaten påpeker at det i deres område har gått fra å skulle være 40 til 65 individer.
