Når nødnettet bygges ut forsøker utbygger å bruke eksisterende infrastruktur, som master og høye offentlige bygninger. På grunn av dekningskravene eller mangel på tilgang på eksisterende infrastruktur, må likevel mange nye master oppføres.
— Vi har store fordeler i den videre utbyggingen av nødnettet, sammenlignet med første fase, sier kommunikasjonsansvarlig Hilde Holte Eriksen i Nokia Siemens Networks (NSN), som bygger nødnettet.
Eriksen trekker fram at forhåndsinformasjon, samarbeid med fylkesmennene og grundige byggesøknader, vil gi raskere saksbehandling i kommunene.
LES OGSÅ: Vernet skog forsinket nødnett-mast
Redningsarbeidet på Utøya 22. juli ble hemmet av store kommunikasjonsproblemer mellom politi og helsepersonell. Politiet måtte ty til kommunikasjon via faks og e-post.
Problemet var at Nordre Buskerud politidistrikt ikke er blant de seks politidistriktene som til nå har forsøkt nødnett som en prøveordning, og derfor ikke har tilgang til nettet.
Kommunale forsinkelser
Da nødnettet ble rullet ut i 54 kommuner på det sentrale Østlandet, var lang behandlingstid for byggesøknader en av årsaken til at første fase tok lang tid.
— Det var lokale byggesaksprosesser i enkelte kommuner, og ikke private grunneiere, som var med på å forsinke første utbyggingstrinn, sier Eriksen i NSN.
Hun illustrerer forskjellen ved bygging av nødnettet og kommersielle mobilnett. Ved sistnevnte kan dekningen bedres etter hvert, mens for nødnettet må alt være på plass fra det settes i drift. Det skjer politidistrikt for politidistrikt, og dermed kan en ankesak føre til at et helt politidistrikt må vente på å ta i bruk nødnettet.
LES OGSÅ: Lokale hensyn må vike for nasjonalt nødnett
Eriksen har god tro på at de skal unngå dette i den videre utrullingen av nødnettet. Hun sammenligner med forholdene før de starte første fase av nødnettbyggingen:
— Vi har kommet tidligere i gang med planarbeidet, en forenklet byggesakforskrift vurderes, men viktigst av alt er at alle har hørt om nødnettet.
Stram tidsplan
Dagfinn Sjøvik i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er prosjektleder for nødnettet. Han karakteriserer den videre tidsplanen som relativt stram. Det landsdekkende nødnettet skal stå ferdig i 2015.
— Den er derimot ikke like stram som første fase, der vi må erkjenne at tidsplanen var vel ambisiøs, sier Sjøvik.
Han forklarer at direktoratet og Justisdepartementet vurderer ulike tiltak for å medvirke til raskere byggesaksprosess i kommunene.
- Blant annet forberedes det et brev til alle berørte kommuner og fylkeskommuner., som skal sendes ut i høst. Der blir det gjort rede for hva som bør vektlegges, og vil være en rettledning til regelverket, både for byggesaker og miljøvernhensyn.
Ifølge Eriksen i NSN ble byggesøknadene i første utbyggingsfase sendt enkeltvis til hver kommune.
— Nå samarbeider vi med fylkesmennene og ser på hele områder, før vi sender byggesøknader. Dermed får vi råd som gjør at vi kan unngå ankeprosesser og dobbeltarbeid.
