Halvor Hansson og hans yrkesfeller i norske fjellbygder har i flere tiår dyrket opp sitt lille stykke statsallmenning. Det har de rett til, etter fjelloven.
Statskog snauhogger arealene før oppdyrking, og har i tillegg rett til å kreve erstatning fra gårdbrukeren for den tapte fremtidige skogverdien på arealene. Erstatningen omregnes til årlig beløp fra det året bonden overtar det.
Halvor Hansson har siden nydyrkingen startet betalt inntil 28 kroner per dekar for arealene sine.
I 2009 sa erfarne skogøkonomer til Nationen at kravet er altfor høyt: En så høy årlig avkastning ville vært umulig for Statskog å få ut av et snauhogd skogsareal.
18 måneder etter at Landbruks- og matdepartementet ba om en gjennomgang har det statseide eiendomsselskapet kommet med forslag til nye retningslinjer. For Hansson betyr det at dekarleien på 28 kroner blir 15 øre, ifølge Hansson.
Glad
— Differansen mellom innbetalt erstatning og ny erstatning vil bli tilbakebetalt med renter i nærmeste fremtid, skriver eiendomssjef Carl Libach i et brev til Norges Bondelag.
— Det er en stor tilfredsstillelse at Statskog har kommet opp med riktige tabeller, sier Hansson.
Etter å ha innhentet betrakt-ninger fra UMB på Ås i fjor har Statskog nå sendt forslag til nye retningslinjer til Landbruks- og matdepartementet.
Statskog har beregnet ny erstatning for skogproduksjon for alle bønder med bruksrett som har dyrket i statsallmenning.
For den dårligste furuskogen (bonitet F6), som utgjør en tredel av dyrkingsjorda i Engerdal, er statens tap så lite at det ikke skal kreves vederlag, fastslår Statskog.
Selv i svært god granskog (bonitet G20), som i liten grad finnes i statsallmenningenes dyrkingsområder, vil det årlige skogtapet utgjøre så lite som 6 kroner per dekar ved oppdyrking.
— Vi har altså betalt 28 kroner for dårlig furuskog. Endringene betyr en full seier for oss. Flere av mine naboer vil få titusener av kroner tilbake, sier Halvor Hansson.
Vil endre eksempler
- Vi er tilfreds med at Statskog har akseptert våre innvendinger og lagt riktige prinsipper for verdiberegning til grunn, sier juridisk fagsjef Ole Jacob Helmen i Norges Bondelag.
— Vi vil følge opp at prinsippene andvendes riktig for den enkelte bonde.
Bondelaget beklager valget av regneeksempler i Statskogs forslag til veileder. De gjelder nemlig god granskog (bonitet G14 og G20).
— Slike arealer finnes praktisk talt ikke i statsallmenning. Eksemplene blir sterkt misvisende, melder Helmen.
I Femund statsallmenning er 96 prosent av skogarealet dårlig furumark (F6 og F8).
— Fordelingen ligner andre fjellnære allmenninger som er aktuelle for nydyrking. Eksemplene må bygge på disse bonitetene, sier Helmen.
Bondelaget understreker også at små beløp må kunne gjøres opp som et engangsbeløp.
— På furumark med bonitet 8 snakker vi om en engangserstatning på 3 kroner per dekar. Slike arealer vil i praksis måtte bli å erstatte med engangsbeløp, mener Bondelaget.
